- En gavepakke til den norske bonden

Bildet: f.v. Jørn Ola Engdal (G.K. Røe), Bjørn Anders Moen (Kvatro), Georg Solem (Solem Sag AS), Nils Ove Bruset (Talgø MøreTre), Oddvar Mikkelsen (Møre og Romsdal Bondelag), Per Olav Skjølberg (Norsk Landbruksrådgivning) og Magne Løfaldli (prosjektleder InnovasjonsTRE).

De tre trevareleverandørene har alle lang fartstid i bransjen og tilbyr i dag egne fjøsløsninger i henholdsvis massivtre (Talgø MøreTre), takstoler og reisverk (Kvatro) og elementlaft (Solem Sag), men i selskap med G.K. Røe går disse nå sammen for å utvikle modulbaserte fjøsløsninger.

Formålet er å kunne tilby forbruker og bonde et standardisert produkt i form av ferdigelementer og -moduler som effektiviserer produksjon og reduserer monteringstid og pris. I samarbeid med NTNU og NMBU, jobbes det samtidig med å utvikle sammenføyningsmetoder som gjør demontering, flytting og gjenbruk enklere. Samtidig er den miljøriktige tankegangen satt i høysetet. Tre er det eneste materialet som er fornybart, har nullutslipp og er CO2-bindende sammenlignet med eksempelvis betong og stål.

- All basis for utvikling ligger hos bedriftene og deres erfaringskunnskap og håndverkskompetanse. Disse produsentene tenker i forkant, sier prosjektleder i InnovasjonsTRE Magne Løfaldli.

Konkurranse styrker konseptet

Selv om bedriftene samarbeider om miljøfjøsprosjektet er de også konkurrenter. Det ser daglig leder i Solem Sag, Georg Solem, på som en fordel når kunden får tilbud om tre ulike trefjøs-alternativer ved å henvende seg ett sted. Han mener dessuten konkurransen i seg selv styrker konseptet.

- Byggeprinspippene kan enkelt kombineres av elementvegger i både tømmer og royal, sier Solem.

G.K. Røe, som allerede har solid fotfeste i bransjen med sine løsninger for fjøsinterør, vil være salgsapparat ut mot forbruker.

- Med standardiserte mål, modulbaserte, trinnvise oppsett og enkle monteringsløsninger vil det bli svært enkelt og raskt å gi tilbud til kundene, sier Jørn Ola Engdal i G.K. Røe.

Billig er ikke alltid bra

Nettopp pris og byggetid er avgjørende når bonden skal bygge fjøs, sier Oddvar Mikkelsen, leder i Møre og Romsdal Bondelag. Han forklarer at mange bønder velger å bygge i betong eller såkalt «sandwich», bestående av to metallplater med skum imellom, da dette er billige løsninger. Men billig der og da er ikke nødvendigvis billig med tanke på levetid, mener Mikkelsen, og peker på at sandwich-fjøs har en levetid på ca. 5-10 år. Samtidig er sandwich-fjøs praktisk talt vedlikeholdsløse da de ikke kan repareres og må rives.

- Det er bygd mange trefjøs de siste årene, noe bønder velger å prioritere på tross av økte kostnader. Dette har med holdninger å gjøre, for eksempel vil bonden at det skal passe inn på tunet, eller man tar miljøbevisste valg.

Mikkelsen etterlyser flere tilskuddsordninger for bygging av trefjøs, som allerede eksisterer i noen fylker.

Lokal verdiskaping

Per Olav Skjølberg i Norsk Landbruksrådgivning mener miljøfjøset har stort potensial i en bransje hvor det omsettes for 3-4 milliarder i året – en uutnyttet styrke, skal vi tro rådgiveren:

- Dette er en gavepakke til den norske bonden, som må bli flinkere til å bli obs på sin egen markedskraft, mener Skjølberg.

Han gir honnør til InnovasjonsTRE for å bygge opp under lokal og regional verdiskaping, noe som ligger tett opptil landbrukets prinsipper. Skjølberg mener det er viktig at prosjektet får bein å gå på, særlig sett i sammenheng med forbudet mot båsfjøs som vil tre i kraft fra 2034. Oddvar Mikkelsen anslår at det finnes rundt 5.000 båsfjøs, noe som betyr at mange vil ha behov for omfattende om- eller nybygging da løsdrift blant annet krever større areal.

Forbrukerbevissthet

Daglig leder i Kvatro AS, Bjørn Anders Moen, forteller at trenden med å bygge i tre har skutt fart i forretningsbygg i langt større grad enn i fjøs.

- Der har man kommet lenger enn bonden, som faktisk sitter på råstoffet, kommenterer Moen.

Også Georg Solem merker en økt etterspørsel etter tre som byggemateriale:

- Det er et høyaktuelt produkt som har økt i etterspørsel jevnt de siste fem årene, men særlig det siste året, sier Solem.

Han mener forbrukerfokuset har blitt større på norsk, lokal verdiskaping, samtidig som miljø og bærekraft spiller en større rolle.

Konseptet baserer seg på sirkulærøkonomisk konstruksjon i tre.