– Et budskap det er lett å stille seg bak

Ingressfoto: Ole Kristian Simensen (f.v.), Iren Sæterbø, Magne Løfaldli, Mari Bøe og Håkon Fredriksen i Innveno.

Som en av 123 bedrifter på landsbasis som så langt har signert «Grønnvaskingsplakaten», er Innveno i godt selskap. På tiltakets hjemmeside er Innvenos logo nemlig å finne sammen med logoene til blant andre Norsk Hydro, Bergans, Dæhlie, Innovasjon Norge og Kari Traa.

– Vi skjemmes ikke av å stå i selskap med de bedriftene der, og må vel bare innrømme at det faktisk er mange av dem som er mer kjente enn oss, smiler Magne Løfaldli.

Han mener at det å signere Grønnvaskingsplakaten er et viktig signal, og håper at flere lokale bedrifter gjør det samme i tida framover.

– Jeg tror og håper veldig mange slutter seg til dette etter hvert. Det er viktig for oss å oppfordre næringslivet til å være ærlige om bærekraftsjobben de gjør - i stedet for å gjøre det de kan for å fremstå bedre enn de er på dette feltet.

Rettesnor og veileder

Historien til Grønnvaskingsplakaten startet med et debattinnlegg i Finansavisen.

Der ga fem bærekraftaktivister, Silje Bareksten, Ida Pernille Hatlebrekke, Petter Gulli, Endre Thesen Harnes og Pia Ve Dahlen, kraftig uttrykk for at de hadde fått nok av at store bedrifter kastet rundt seg med ord som grønn og bærekraftig, uten å ha belegg for påstandene de kommer med.

Hatlebrekke, Bareksten og Gulli utarbeidet så, sammen med Skift og Miljøstiftelsen Zero, et forslag til Grønnvaskingsplakaten. Også WWF Verdens Naturfond, Framtiden i våre hender og Forbrukertilsynet har kommet med innspill til innhold.

Plakaten definerer grønnvasking til å kunne brukes om alle FN sine 17 bærekraftsmål, og begrepet «grønnvasking» brukes dermed om man utad påstår at man er opptatt av for eksempel mangfold, uten å gjøre noen faktiske grep.

På Grønnvaskingsplakatens hjemmeside står det å lese at plakatens 10 punkter er ment å fungere som en rettesnor og veileder får små og store virksomheter, som vil unngå grønnvasking og bidra positivt til at det grønne skiftet skjer raskere.

Initiativtakerne opplyser om at formen er inspirert av pressens «Vær varsom»-plakat og bloggernes «Sunn fornuft».
 

– Ikke nok med fine formuleringer

– Stadig flere firmaer hevder de driver bærekraftig. Det veldig mange gjør, er at de tar ut- og viser fram en liten del av virksomheten sin, som et slags bevis på bærekraftig drift, sier Magne Løfaldli, og viser til kjøp av klimakvoter som et eksempel.

– I Norge er det, selv blant topp-politikere, aksept for kjøp av klimakvoter - nærmest for å kunne fortsette driften som før, med god samvittighet. Pengesterke bedrifter kan kjøpe avlat, men det løser jo ikke problemet i det hele tatt!

En tydelig engasjert Løfaldli fortsetter:

– Det er ikke nok med fine formuleringer, og å skrive at man driver bærekraftig. Man må bevise det.

I fjor høst bestemte Innveno seg for å si nei til prosjekter som ikke kan innfri minst tre av FNs bærekraftmål.

– Bakgrunnen for det er rollen vi har som rådgiver. Vi skal være en god rådgiver for bedrifter, men vi skal også være en god rådgiver for de konsekvensene prosjektene våre har for samfunn, miljø og bærekraft, sier han, og legger til:

– Vi kunne selvfølgelig valgt å tenke kun på økonomisk gevinst og lettvinte løsninger, og ikke på konsekvensene av prosjektene våre.

Ved å signere Grønnvaskingsplakaten, viser Innveno og Løfaldli at det ikke er aktuelt. En medvirkende årsak til det, er at Innveno spiller en sentral rolle i nettverket WoodWorks!

Der jobber Innveno og de andre medlemmene for å fremme bruken av tre, og Grønnvaskingsplakaten er derfor i tråd med arbeidet Innveno er pådriver for der.

– Plakaten har et budskap det er lett å stille seg bak, vi må alle ta grep for å bidra, sier Løfaldli.
 

Nytt storprosjekt på gang

Onsdag ble det også sendt søknad om finansiering til prosjektet «Flexi Woodfarm», der Innveno er med. Ruralis, Institutt for rural- og regionalforskning i Trondheim, er prosjekteier.

Ifølge prosjektbeskrivelsen, er bakgrunnen for storprosjektet at rundt halvparten av de 40 000 kommersielle gårdene i Norge vil måtte ta avgjørelser om bygging og oppgradering av gårdsbygninger.

«Flexi Woodfarm» vil utforske tre som alternativt byggemateriale, og se på hvordan det kan oppfylle alle fremtidige krav til nye gårdsbygninger.

Det gjorde det i denne saken om Solem Sag, som leverte tre for rundt tre millioner kroner til et fjøs på Vågland. 

Selv om det er Innveno som står som prosjektdeltaker i det tverrfaglige prosjektet, vil det komme lokale bedrifter til gode, ifølge Magne Løfaldli.

– Indirekte vil jo bedriftene våre, som leverer ting til fjøs, nyte godt av «Flexi Woodfarm», sier han, og nevner i første rekke Talgø MøreTre, Solem Sag, Bøfjorden Sag, Kvatro, KIAS og G.K. Røe.

– Prosjektet er et svar til myndighetene, som etterlyser utvikling av nye konsepter for driftsbygninger på gård, sier Løfaldli.