Mons Otnes kontor

- Har ikke klart å knekke koden

Det har vært ei travel uke for rektor Mons Otnes og lærerstaben på Surnadal vidaregåande skole. Siden det ble klart mandag at skolen fikk bunnresultat på Kunnskapsdepartementets skoleundersøkelse, har de lagt hodene i bløt for å finne årsaker og løsninger. Uten å lykkes.

Rektor Otnes forteller om en meget overrasket og påvirket lærerstab.

- Dette går innpå oss, sier han.

Men selv om de er overrasket er verken skoleledelse eller lærere handlingslammede. Siden rapporten ble offentliggjort har det vært gjennomført en storoffensiv for å gå dypere inn i tallene og finne årsaker i den omfattende rapporten. Rapporten, som ble utarbeidet av Senter for økonomisk forskning i Trondheim, har målt kvaliteten på 359 videregående skoler ut fra syv parametere. Skolekvaliteten er oppgitt på en skala fra 1 til 6, der 6 er best. Landsgjennomsnittet er 3,1. Surnadal vidaregåande skole fikk 1,4.

 

Offensiv holdning

Surnadal vgs har selv tatt initiativ til å sammenligne egne resultater med åtte andre skoler som har geografisk og/eller tilbudsmessig nærhet til Surnadal vgs. De åtte skolene er Tingvoll, Sunndal, Fræna, Atlanten, Kristiansund, Meldal, Orkdal og Hemne. Her må det nevnes at Atlanten er i en særstilling med kun studiespesialiserende fagtilbud. Disse skolene ligger tradisjonelt godt over gjennomsnittet i forhold til skoler som også tilbyr yrkesfag.

Følgende syv parametere er brukt i undersøkelsen:

  • Fullføring: hvor mange fullfører vgs innen fem år etter avsluttet grunnskole?
  • Deltakelse: hvor mange deltar i vgs alle semestre etter avsluttet grunnskole?
  • Normert progresjon: hvor mange fullfører vgs tre år etter avsluttet grunnskole?
  • Normert fullføring: hvor mange fullfører vgs på henholdsvis tre år (studieforberedende) og fire år (yrkesfag)?
  • Standpunktkarakterer: skolegitt gjennomsnitt av vitnemålets standpunktkarakterer
  • Norskeksamen: avsluttende karakter i norsk hovedmål fra sentral sensurering
  • Skriftlig eksamen: gjennomsnitt av alle skriftlige eksamener fra sentral sensurering

For de fire første parameterne er maks score 1, mens de tre siste baserer seg på karakterskalaen 1-6. Her må det nevnes at de fire første parameterne i stor grad ser ut til å overlappe hverandre. I tillegg kommer en åttende parameter inn i bildet, nemlig gjennomsnittlig standpunktkarakter fra grunnskole, og som vi skal se senere er det dette som ser ut til å være nøkkelen til hele utregninga.

Undersøkelsen baserer seg på elever som startet videregående utdanning i 2008-2009.

Tabellen under viser resultatene til de ni sammenlignede skolene.

Parameter→

Fullføring

Deltakelse

Normert progresjon

Normert fullføring

Standpunkt- karakterer

Norsk- eksamen

Skriftlig eksamen

Standpunkt- karakterer grunnskole

Resultat

Surnadal

0,77

0,87

0,78

0,60

3,77

2,93

2,89

4,19

1,4

Tingvoll

0,77

0,93

0,87

0,65

3,99

2,71

2,73

3,93

3,8

Sunndal

0,79

0,88

0,77

0,65

3,82

3,18

3,04

3,96

3,5

Fræna

0,65

0,85

0,70

0,56

3,67

3,09

3,00

3,95

2,0

Atlanten

0,87

0,95

0,89

0,80

4,02

3,28

3,19

4,46

3,0

Kristiansund

0,62

0,79

0,70

0,56

3,56

 

2,85

3,60

3,1

Meldal

0,66

0,84

0,71

0,50

3,54

 

2,90

3,46

4,6

Orkdal

0,74

0,91

0,83

0,64

3,89

2,95

2,94

4,23

2,1

Hemne

0,70

0,83

0,70

0,59

3,81

2,65

3,06

3,96

1,8

Sammenligningen byr på ytterligere overraskelser. Ikke i én eneste av alle de første syv parameterne har Surnadal lavest score. Både Hemne, Meldal og Fræna har i 5 av 7 parametere lavere score enn Surnadal, og i 6 av 7 parametere har Kristiansund lavere score enn Surnadal.

 

Usikker på veien videre

Torberg Falch, som har bidratt til rapporten, sier til NRK at tallene er ment som et verktøy for skoleeierne for å styrke utvikling og ressurser, og at planen er å publisere regelmessige rapporter. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen støtter opp om denne tankegangen.

– Det som er viktig nå er at alle skoleeiere tar tak i resultatene og bruker dem konstruktivt, sier Røe Isaksen til NRK.

Men det kan vise seg å være enklere sagt enn gjort. Otnes kalte nemlig inn troppene på mandag, og noen av lærerne har lest rapporten fra perm til perm, mens skolens matematikere var raskt frempå. Flere har lagt frem sine teorier om hva som kan ha vært beregningsgrunnlaget, men ingen har kunnet konkludere med noe konkret.

En teori som er blitt fremsatt går på at gjennomsnittlig standpunkt fra grunnskolen, den tidligere nevnte åttende parameteren, er utslagsgivende for sluttresultatet da den ser ut til å påvirke alle de andre parameterne. Her scorer nemlig Surnadal vgs tredje best av alle ni skoler i sammenligningen, med 4,19, etter Orkdal med 4,23 og Atlanten med 4,46. Likevel har alle tre skoler fått lave sluttresultater.

Teorien blir styrket når man ser på at tidligere nevnte Hemne, Meldal, Fræna og Kristiansund, som alle scorer lavere enn Surnadal i fleste parametere, havner på henholdsvis fjerde, åttende, femte og syvende plass på standpunktkarakterer. Man kan nærmest påstå at tabellen er snudd på hodet når man sammenligner med sluttresultatet. Det har skapt forvirring.

- Vi har ikke klart å knekke koden for hva som har ligget til grunn, sier Otnes.

Han presiserer at skolen ikke antyder at det er gjort feil i undersøkelsen, da alle skoler er beregnet likt, men at han først og fremst er overrasket over det enorme utslaget. 

Grunnet forvirringen som har oppstått, og vanskeligheten med å forstå årsaken til resultatene, er Otnes bekymret for veien videre.

- Vi synes det er vanskelig å se hva som må forbedres. Hvor skal vi legge hovedinnsatsen, spør Otnes.  

Men planene fremover er likevel klare, og enkelte tiltak er allerede igangsatt. Otnes har orientert FAU ved Surnadal ungdomsskole, og snart står også elevrådet og skoleutvalget ved Surnadal vgs for tur. I tillegg har Otnes vært i samtaler med fylkesutdanningssjef Rune Solenes Opstad, som er invitert til Surnadal for å se på rapporten sammen med skolen.

Opstad bekrefter ovenfor Trollheimsporten at han kommer til Surnadal 26. april.

- Surnadal vidaregåande skole er god på mange ting, som for eksempel gjennomføring og læringsmiljø. Samtidig må vi ha en dialog om å bedre tallene fra rapporten, sier Opstad.