– Ingenting å vente med

Anne Aakenes jobber til daglig ved Surnadal Sparebanks filial i Kristiansund, men hver onsdag er hun å finne i Surnadal. Hun er spesialist innen pensjon og plassering, og er klar på at folk bør ta seg tid til å sjekke om de har aksjesparekonto eller aksjefond, og eventuelt skifte til førstnevnte.

– Mange sparer i aksjefond i dag, men i 2017 ble det innført en kontostruktur for aksjesparekonto. Den har den fordelen at man får utsatt skatt, slik at man først skatter av gevinsten etter at man tar ut hele innskuddet, sier Aakenes, og viser til et eksempel:

– Hvis man sitter med et vanlig verdipapirfond med et innskudd på 100 000, og verdien nå er 150 000, kan man innen 1. desember føre over hele beholdninga på 150 000 til en aksjesparekonto, sier hun, og legger til:

– Hvis man vil gjøre det samme neste år, vil man først måtte selge seg ut – så skatte av de 50 000 som er gevinst – og deretter kjøpe seg inn igjen.

Det at fristen for å foreta overføring fra aksjefond til aksjesparekonto er allerede 1. desember, gjør at kundene begynner å få dårlig tid:

– I praksis betyr det at de må i banken senest fredag, men man kan ordne det digitalt på egenhånd ut 2019, sier kunderådgiveren.
 

Viktig med langsiktig perspektiv

Per i dag står fortsatt rundt 1/3 av denne typen sparing fortsatt i aksjefond.

– Det har vært mange henvendelser den siste uka. Folk vet ikke helt hva dette innebærer, men det er faktisk slik at det er skatteamnesti bare ut året. Så hvis folk senere finner ut at de ønsker seg over på aksjesparekonto, vil de ikke ha muligheten til å føre over dit uten å måtte betale skatt. Så det er ingenting å vente med, sier Aakenes.

Hun slår videre fast:

– Så lenge man har en gevinst i aksjefondet sitt, har man ingenting å tape på å bytte til aksjesparekonto. Jeg ville gjort det bare for å sikre fleksibilitet, for aksjesparekontoer gjør at folk flest har litt de samme mulighetene som profesjonelle investorer. For eksempel hvis man sitter med et fond som går dårlig – og derfor vil bytte til et annet, sier hun, og legger til:

– Sitter man med et fond med tap må man vurdere, for bytter man da får man ikke fradragsført tapet.

Aakenes slår fast at folk bør ha et langsiktig perspektiv på sparing, enten det er i form av aksjesparekonto eller aksjefond.

– Ja, man høster ikke potetene samme dag som man sår. Det vil svinge, med enkelte gode og enkelte dårlige år, men til sammen skal det bli bra. Og det er tross alt hva man sitter igjen med til slutt, som teller.
 

En viktig sparringspartner

Anne Aakenes bistår både privatkunder i alle aldre og bedriftskunder, investeringsselskap og lignende. Hun jobber med alt fra pensjonssparing til større plasseringer, og med spesialkompetansen hun innehar er hun også en viktig ressurs opp mot det øvrige personalet i banken.

– Det er veldig flinke folk som jobber med sparing her i banken, men det har blitt et såpass spesialisert område etter hvert, at man trenger noen som sitter med spesialkunnskap, sier hun, og legger til:

– Den deler man selvfølgelig med andre, for man vil ha flest mulig som kan bistå best mulig.

Aakenes forteller at det er et stort behov for kunderådgivere og spesialister innen sparing.

– Veldig mange er usikre på hva de har, blant annet når det gjelder fondssparing. Mange vil ha en sparringspartner, fordi de selv mangler fagkunnskapen. Selv om kundene, rent praktisk, kan finne denne informasjonen, ønsker vi å være tilgjengelige i en rolle der kundene får noen å prate om disse tingene med.

Pensjons- og plasseringsspesialisten mener disse samtalene gjør det lettere for kundene å ta de rette valgene, og å gjøre dem tryggere på valgene de tar.

– Noen kan vegre seg for å velge helt selv, så av og til kan det være greit med noen som har en hånd på rattet, sier Aakenes.
 

– Helt pukka nødt til å tenke privat sparing

Hun slår også et slag for å starte privat sparing tidlig, og peker på pensjonsreform og økt gjennomsnittlig levealder som hovedgrunner til det.

– Vi ser at det å starte sparing har stor effekt, spesielt for de som er unge i dag. Pensjonsreformen og levealderjusteringen gjør at man må kompensere, enten ved å stå lenger i jobb eller ved å spare opp penger privat, sier hun og legger til:

– Slik situasjonen er i dag, er man helt pukka nødt til å tenke privat sparing. De offentlige pensjonene ble omfatta av en reform som kom i 2011, og fra 2020 kommer en ny offentlig tjenestepensjon, som påvirker både opptjening og utbetaling. Det innebærer at man må ta et større ansvar selv.

Aakenes tror de færreste av dagens unge vil synes det de i framtida får utbetalt gjennom det offentlige vil være tilstrekkelig:

– De endringene vi ser vil gi store utslag for yngre generasjoner.

Hun har full forståelse for at det ikke er pensjon som ligger lengst fram i pannebrasken på en 30-åring.

– Vi oppfordrer likevel folk til å kontakte oss for å få hjelp til å finne ut hva de har i pensjonsopptjening, og hva de kan se for seg å få den dagen de går av med pensjon. Da kan de ta stilling til om de vil sette av penger til fremtidig forbruk, sier Aakenes, og fortsetter:

– Det er dessverre litt sent å sette seg inn i dette når man bikker 55, for da har man såpass få år igjen å spare på før man går av med pensjon. Tida betyr mye når det gjelder sparing, så man bør starte tidlig.