Å leve, lever, levde, har dødd.

Livet passerer som lynet,andre bestemmer alt du gjør.
Ofrer deg totalt for andre, men ingen åpner sin dør.

Hva er så vitsen med livet, når du er ensom og lei.
Det meste handler om arbeid, men har noen bruk for meg?

Jeg jobba med hår, og dagen var lang.
Armene verka og hodet det sang.
Ny jobb jeg fikk, passa kropp og sjel.
Men enden på visa var:"For DEG har vi ikkje mer."

Dalen vi bor i er blitt meg så trang,
sakner jo sjøen med saltvann og tang.
Men her bor barn og min mann,har de bruk for meg,slik de hadde en gang?

Jeg søker på jobber i øst og i vest,
alltid samme svaret:"Dessverre ikke best".
For best er nok de unge med barn i magen sin,
vi gamle er blitt litt tunge,
og ikke like fin.

Men jeg vil fortsatt håpe at underet skal skje,
en dag jeg henter posten,jeg får en ny beskjed.
"Møt opp hos oss,vi trenger deg, vi ønsker deg alt godt!"
Min skaper,om jeg dette brevet hadde fått.

Når disse orda skrives,jeg minnes denne sang.
Vi sang den ganske ofte, jeg sang den mang en gang.
Og fortsatt gjelder orda for alle på vår jord.
Det er en sang om livet,for oss som på det tror.

"Å leva det er å elska, det beste di sjel fekk nå.
Å leva det er i arbeid, mot rikare mål å trå".


Godt nytt år til alle Trollheimsportens lesere fra Ingrid R. H.