
- Reddet av rekordhøy kraftimport
I Dagsrevyen 14.april ble det hevdet at norske elver blir tørrlagt fordi kraftselskapene har eksportert strøm i vinter. - Dette er fullstendig feil. Norge har tvert imot hatt rekordhøy import av kraft i vinter, heter det i en pressemelding lagt ut blant annnet på Svorka Energi sin hjemmeside.

Vannføringen i norske elver tilknyttet kraftmagasiner blir regulert i tråd med gjeldende lovverk og konsesjoner. I den grad vannføringen er mindre enn vanlig, skyldes det at kraftprodusentene nå sparer på vannet etter en kald vinter med rekordhøyt strømforbruk.
To kalde vintre på rad har tæret hardt på norske vannmagasiner. I tillegg har vi hatt lite nedbør og tilsig til magasinene. Resultatet ble at vi i fjor brukte vesentlig mer kraft enn vi var i stand til å produsere. Det gjorde at vi måtte importere kraft fra våre naboland gjennom hele året.
I 2010 importerte Norge netto 7,3 TWh kraft fra utlandet. Det tilsvarer produksjonen fra 10 Alta-kraftverk.
– Så langt i år har vi importert nesten like mye kraft som i hele fjor. Det er kablene fra utlandet som har reddet oss gjennom vinteren. Derfor faller det på sin egen urimelighet å hevde at lav magasinfylling og vannføring skyldes eksport av kraft, sier adm. direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.
Energi Norge mener at Norge trenger flere utenlandskabler, ikke færre. Kabler er den beste forsikringen i perioder vi ikke klarer å dekke strømbehovet vårt med egen produksjon.
De aller fleste kraftverkene i Norge har minstevannføring som del av konsesjonen. Eldre kraftverk som ikke har krav om minstevannsføring, vil få vurdert dette av myndighetene når konsesjonene skal fornyes.
– Kraftnæringen er opptatt av et godt miljø i vassdragene og gjennomfører hele tiden tiltak for å forbedre det i samarbeid med lokale myndigheter og interessegrupper. Økt minstevannsføring er ikke svaret på alle utfordringer, miljøeffekten lokalt må måles opp mot tapet av klimavennlig kraft og fleksibilitet. I år ville økt minstevannsføring definitivt gitt høyere strømpris og økt risiko for rasjonering. Det er kanskje det siste Norge trenger nå, påpeker Ulseth.

.png)

