– Stort at Surnadal får beholde passkiosken

Etter nedlegginger og nedskjæringer er det nå bare 77 av landets 217 lensmannskontor som kan utstede pass, og Surnadal er blant kontorene som har fått beholde tjenesten.

Torsdag fikk lensmannen besøk av Senterparti-politikerne Margrethe Svinvik og Jenny Klinge, som gratulerte og delte ut blomster, som symbol på at kommunen beholder en så viktig tjeneste.

– Vi er veldig glade for at vi har fått beholde passutstedelseskiosken i Surnadal. Dette er en tjeneste folk forventer å ha i nærområdet sitt, og som det er vanskelig å forstå at ikke alle lensmannskontor kan ha, sier Svinvik.

Elisif Sæthervik ved Surnadal Lensmannskontor er blant dem som står for passutstedelsene, og hun forteller om en voldsom pågang.

– Vi har blant annet hatt 90 personer som aldri i sitt liv har hatt pass før, som nå har ordnet seg pass. Mange trenger nå pass på grunn av krav til identifisering i banken, mens vi også ser at mange trøndere kommer hit på grunn av lange køer i Trøndelag, sier hun.

Stortingsrepresentant for Senterpartiet, Jenny Klinge, mener det at Surnadal får beholde passkontoret er en større sak enn mange er klar over.

– Det har vært store nedleggelser og nedskjæringer, der det har gått fra å være 340 til nå å være 217 lensmannskontor i Norge. Storparten av de gjenværende hadde opprinnelig passkontor, men nå er det altså bare 77 av 217 som har fått beholde det. Derfor er det en stor sak at Surnadal er blant dem, sier hun.
 

– Viktig med politisk påtrykk

Klinge er klar på at hun mener passutstedelse er en tjeneste alle lensmannskontorene i landet burde kunne tilby.

– At så få har passkontor er ille, og det er rett og slett for dårlig at vi ikke klarer å opprettholde et så viktig tilbud ved alle lensmannskontorer. Vi i Senterpartiet vil kjempe for at flere skal få passkontorene tilbake, men det er en vanskelig kamp.

Hun har selv involvert seg mye i denne saken, og tror politisk påtrykk var viktig i prosessen for å beholde passkontoret i Surnadal.

– Jeg tror det er to ting som var spesielt viktig i denne saken. Det ene er at politimesteren var positiv, og anerkjente avstandsproblemene Surnadal og omegn ville få ved nedleggelse. Det andre er politisk påtrykk, som jeg er overbevist om at virker, sier hun, og fortsetter:

– Det er viktig at vi har nådd gjennom med «maset» om at avstander til gode tjenester betyr noe. Vi har virkelig stått på og argumentert for at det skal være rimelig nærhet til viktige statlige tjenester.

Og at dette er en viktig statlig tjeneste, viser Klinge med et eksempel:

– Ta for eksempel en familie med to voksne og tre barn. Undersøkelser viser at over en periode på 22 år, vil de kunne være nødt til å få utstedt minst ett nytt pass i 16 av de 22 årene. Så behovet er stort, særlig hvis man begynner å gange opp dette med antall innbyggere.
 

– Ikke samfunnsøkonomisk med nedleggelser

Senterparti-duoen Svinvik og Klinge mener det er helt feil å skulle pålegge folk større avstander og utgifter.

– Denne typen tjeneste må man beholde i distriktene, slik at man unngår at innbyggerne blir straffet for at staten skal spare penger. Å legge ned kontor er å skape lenger reisevei for folk, og da skyver man kostnaden over på innbyggerne. Tenker man på alt det vil medføre av tapt arbeidstid, fravær på skole og så videre, er ikke dette særlig samfunnsøkonomisk, sier Klinge.

I det opprinnelige forslaget til hvilke passkontorer som skulle beholdes og legges ned, var passkontoret i Surnadal blant de som var foreslått nedlagt.

– Vi var veldig skuffa da den innstillinga kom, men politidirektoratet (POD) ga beskjed om at det måtte være flere passkontor i Møre og Romsdal, og da ble Surnadal beholdt, sier Sæthervik.

Hun og lensmann Olav Halse forteller at det å beholde passkontoret er viktig for lensmannskontoret, også i en større sammenheng.

– Vi er kjempeglade for å beholde passkiosken, spesielt nå som vi har mista våpenbehandlinga, som er lagt til Fræna. Det at vi har passtjenesten er jo også positivt med tanke på lensmannskontorets framtid, sier Sæthervik.

1. august ble også passkontoret i Aure lagt ned, og hos lensmannskontoret i Surnadal merker de allerede økt pågang.

– Økningen hele året har vært kjempestor, og enda større etter at tjenesten ble nedlagt i Aure. Tidligere har vi utstedt rundt 1200 pass i året, men i 2019 ligger det nok an til at vi tredobler det antallet, sier Sæthervik.
 

Roser fagmiljøene på bygda

Tidligere kunne alle ansatte ved lensmannskontorene utstede pass, men nå må man gjennom en egen opplæring. Også det har positive ringvirkninger for lensmannskontoret i Surnadal.

– Vi har ei som er ansatt i 50 prosent stilling, som jobber veldig mye med pass, sier Olav Halse.

I forbindelse med nedleggelsene ble det argumentert med at saksbehandlere måtte utstede 1000 pass i året for å ha den ønskede kompetansen på feltet. Dette tallet hører man ikke nevnt lenger, sier Sæthervik.

– Det er jo veldig interessant, spør du meg. Det med 1000 pass i året stod sentralt da mange lensmannskontorer mistet denne tjenesten, men nå som nedskjæringene er gjort er det visst ikke så viktig likevel, sier Jenny Klinge.

Ordførerkandidat Margrethe Svinvik mener at argumentene om at det er for små fagmiljø på bygda ikke holder mål.

– Vi får ofte høre at det ikke er store nok fagmiljø eller god nok kompetanse på bygda, sammenlignet med det som etter mitt skjønn ligner mest på isolerte siloer med samlebandsmentalitet, sier hun, og fortsetter:

– Jeg mener at den typen fagmiljø man gjerne finner i distriktene, er vel så bra: tverrfaglige fagmiljø med godt samarbeid, der man har folk som behersker flere oppgaver og har ulik kompetanse. Det tror jeg er viktig, og det gjelder i alle sektorer.