5 minutter, eller 1 time og 5 minutter til alt?

5 minutter, eller 1 time og 5 minutter til alt?

Kommunestyret skal på nytt ta stilling til en eventuell avvikling av Rindal kommune. Må innrømme at en tungnem stakkar sitter igjen med en del spørsmål rundt den prosessen som har foregått det siste året. I forbindelse med valgkampen var det spørsmålet rundt framtidig fylkestilhørighet som var det sentrale. Senterpartiet så kun Trøndelag som et framtidig alternativ, og tapte nok en del stemmer på det. AP og KRF hadde litt vanskelig for å gi uttrykk for sine planer. Fikk nesten inntrykk av at de i forrige kommunestyreperiode hadde vært i samme situasjon som sjøfareren Vasco da Gama under hans oppdagelsesreise til India. Ikke visste de hvor de hadde vært, ikke hvor de var, og slettes ikke hvor de hadde tenkt seg. Nå vet de hvor de vil gå, men vet de hva de går til?

Det finnes sikkert mange gode argumenter for å gå inn i en større kommune, men noen nye viktige fordeler har vel neppe tilkommet. Argumentasjonen er ganske lik den i 1963-64.

Rindal var den gang en for liten kommune, alt for liten til å klare de nye oppgavene som ventet, og kom også til å få store problemer med å skaffe kvalifisert personell. Dette var før vi ble så rike at vi kunne fylle opp et stort kommune administrasjonsbygg, de pårørende hadde ansvaret for de eldre, og ikke minst så hadde dr. Halvorsen full oversikt over helsetilstanden.

Det som da sto igjen var skolen, og det var den nye ungdomsskoleordningen som vi helt sikkert ikke kunne klare ut med. Selv Surnadal var i den forbindelse en for liten kommune, og måtte få hjelp i form av elevene fra Rindal. Nå ble det jo til at Rindal fikk fortsette som egen kommune, og det viste seg at de som sto for denne nevnte propagandaen ikke fikk rett.

Vi fikk vår ungdomsskole, og til denne dato har vi hatt en stabil og godt kvalifisert lærerstab.

Hva om vi den gang hadde blitt innlemmet i den nye storkommunen? Med den standarden på vegnettet som var den gangen hadde det blitt et liv på internat for mange elever fra Rindal. Det hadde sikkert gått bra, men kanskje ikke den beste løsning for en 13- åring?

Personlig har jeg stor respekt for alle som var med i kampen for en fortsatt selvstendig kommune, og aller mest for de lokale representantene for det daværende  regjeringspartiet, AP. Partiet var toppstyrt til de grader, og det skulle en god del mot til for  å gå imot denne ledelsen. Kanskje dagens regjeringspartier også hadde hatt godt av en korreks fra distriktene i ny og ne?

Hva med ungdomsskolen vår om vi nå går inn i en storkommune? Selv om den nye kommunen blir aldri så "god og vidstrakt", så vil det neppe "flyte av melk og honning". En intensjonsavtale har nok en ting felles med valgløfter, begge varer ikke lenger enn til første budsjettmøte. Og det viser seg at skolene ligger dårlig an når budsjettene er vanskelige å få i balanse.

Selv har jeg vokst opp, og levd det meste av livet ute i ei grend. her har vi en viss kompetanse når det gjelder å akseptere at det tynnes ut på en del områder. Skal tru om befolkningen i mer sentrale deler av bygda er mentalt forberedt på å bli "ei grend". En stor del av arbeidsplassene, og tilbudet i sentrum er relatert til kommunal virksomhet. Har vi allerede mange nok tomter i gangavstand, og i gangavstand til hva?

Rundt omkring i bygda, og ikke minst i sentrum, foregår det veldig mye positivt arbeid på dugnadsbasis. En kan nevne museet, idrettslaget og velforeningene. For å få til dette trengs det folk. Hva med den nye grenda i Rindal, når den begynner å bli grisgrendt? Klarer de som blir igjen å holde oppe gløden og patriotismen? En av grunnene til at jeg stiller spørsmålet er at jeg aner en mentalitetsforandring i Rindalssamfunnet. Ble vi litt "for høye" etter hvert som resultatene kom med Rindal i toppsjiktet på mange områder. Har vi kun vært en gjeng med medgangssupportere? Og for å fortsette i idrettsterminologien, hva med dagens kommunestyrerepresentanter? Fokuserer de på arbeidsoppgavene sine, og har de tro på opplegget? Nå er ikke jeg noe bevandret uti pokerspill, men er det ikke noe som heter å kaste kortene?

For meg, som kun observerer det hele utenfra, og som avsluttet min eneste periode i kommunestyret for snart 30 år siden, virker det som denne saken mangler mye når det gjelder konkrete ting å forholde seg til.

At et inntektsbortfall på 2,6 mill. p.g.a. en ny beregningsmetode av grunnlaget for eiendomsskatt fra vannkraftverkene, skal skape panikk er litt vanskelig å forstå. Særlig når reaksjonen kommer fra et parti som for bare ett år siden lett kunne finne innsparinger for å unngå å innføre eiendomsskatt. Husker jeg ikke feil var det beløpet over det dobbelte.

Vi har i det siste vært vitne til ganske langvarige budsjettforhandlinger mellom regjeringspartiene og deres støttespillere. Miljøprofilen så ut til å være problemet. Resultatet er noe både lærde og ulærde strides om. Kanskje kan det være enighet om at det å kjøre i 5 min. gir mindre utslipp enn det å kjøre i en time og 5 min.? Og hva med helsegevinsten? Tid til å leve i bil?

Og en liten ting til slutt. I Danmark har de nå sett noen resultater av sin kommunereform. 271 kommuner er blitt til 98, og de har ikke spart ei krone. Kanskje blir heller ikke en ny byråkratborg nede på Orkanger så rent billig.

Ola Storli