Å forby fullt boggiløft truer trafikksikkerheten

Statens vegvesen vil likevel ikke stoppe vogntog med såkalt «boggiløft» på sine utekontroller. Det melder VG Nett i dag. «Boggiløft» eller akselløft innebærer at vogntog med to hjulpar bak hverandre heiser opp det ene hjulparet for å få mer vekt på drivhjulene. Dette gir bedre veigrep. Det er klart etter at samferdselsminister Marit Arnstad har hatt møter med lastebilnæringen og Vegdirektoratet for å løse «boggifloken».

- Vi kan ikke ha Middelhavs-regler for norske vinterveier, sier administrerende direktør i Norges Lastebileierforbund (NLF), Geir A. Mo til VG. Han berømmer statsråd Marit Arnstad for å ha grepet inn slik at lastebilene nå får fortsette den praksisen de har hatt med å løfte akslingen for å få full tyngde på drivakselen. - Dette er svært viktig for trafikksikkerheten på veiene. Det gjelder ikke bare over en fjellovergang, men på alle dager med dårlig føre, i og rundt Oslo, ut og inn av kryss og inn og ut av industriområder og gårdsbruk. Akselløft er et svært viktig hjelpemiddel, sier Mo.

Trollheimsporten skreiv dette tidligere om boggiløftet:
- For å klare å ta seg fram i store deler av Norge er det heilt avgjørende å ha muligheten til å løfte boggi for å overføre større aksellast til drivaksel, sier Atle Norli (til høyre).

En heilt annen framkommelighet
- I dag har vi denne norske løsningen på alle boggibiler. Dette, sammen med kjetting og selvfølgelig gode vinterdekk, gjør at norske biler har en heilt annen framkommelighet enn til sammenligning utenlandske vogntog, sier han.

- Det har vært hevdet at bransjen kjemper for å ha denne muligheten for å slippe å bruke kjetting. Dette er bare tull. Å legge på kjetting på en drivaksel uten at man samtidig får overført en større tyngde på trekkende drivaksel, gjør at virkningen av kjettingen uteblir. Man oppnår for lite trykk ned mot vegbanen og bilen fortsetter bare å spinne uten at kjettingen får tak, forklarer Atle Norli. 

Hvorfor endre på en praksis som alltid har vært der og som fungerer?

Truer trafikksikkerheten
- Konsekvensene ved at man ikke får et unntak fra disse bestemmelsene er at norske biler vil få en langt dårligere framkommelighet som vil true trafikksikkerheten. Vogntog som får stopp på glatt føre i motbakkene eller sklir av vegen sperrer for annen trafikk og skaper farlige trafikksituasjoner, sier han.

- For å opprettholde dagens trafikksikkerhet og fremkommelighet på norske vinterveger kreves det praktiske løsninger slik at vi fortsatt kan beholde den norske boggiløft modellen, understreker Atle Norli.

Surnadal Transportpartner er med i Trollheimsporten med link - bli med - alle som er med her!

Uttale fra fylket
Lilly Gunn Nyheim (Ap) sitter i samferdselsutvalget i Møre og Romsdal fylkeskommune. Ho foreslo at samferdselsavdeligna skriver en uttale til Vegdirektoratet før behandlinga i fylkesutvalget for endelig uttale.

Her er grunnlag for uttalen fra fylket, foreslått av Lilly Gunn Nyheim (under til høyre) på samferdselsutvalgsmøtet 30. oktober:

Med Norges vær og føreforhold er behovet for et akselløft på biler som kan betjenes ut over de vilkår som er beskrevet i direktiv 97/27/EF ufravikelig til stede. Lastebil-leverandører i Norge, tilbyr alle en ”nordisk løsning” på akselløftet utover de begrensninger direktivet vil sette. Stadig flere utenlandske vogntog står fast i Norge vinterstid, fordi de mangler kompetanse og nødvendig utrustning. De fleste av disse tilfreddstiller antagelig kravene i direktiv 97/27. Vi kan ikke akseptere et regelverk som fører til at trafikksikkerheten og fremkommeligheten blir betydelig svekket, og krever derfor at det blir gjort unntak for direktiv 97/27 når det gjelder akselløft på bil som er i tråd med dagens praksis.

- Dette var full enighet i samferdselsutvalget. Dermed kjører vi saken videre ved at Samferdselsavdelinga skriver en forhåndsuttale og sender til Vegdirektoratet før behandling i Fylkesutvalget for endelig uttale, sier Lilly Gunn Nyheim.

Surnadal store på tungtransport
- Surnadal er en kommune som er tungt inne i transportnæringen og har daglig mange trailere og tungtransport inn og ut av kommunen. Uansett hvilken veg som velges, krever den naturgitte geografien her at bilene har mulighet for boggiløft, sier ho og nemner utfordrende bakker langs fylkesveg 65 som opp Nordmarka fra begge sider, Storåsbakken og bakkene opp til Berkåk, Gråura og Tjellekleiva. - Også langs E6 opp fra Dombås til Dovre. Dette er bare noen få eksempel av veldig mange, legger ho til.

Trafikkaos
- Hver vinter ropes det om de utenlandske trailerne som er dårlig skodd, no må vi for all del ikke lage regler som reverserer våre egne lastebiler nedover tilnærmet utenlandske. Det vil føre til trafikkaos, livsfarlige situasjoner og i beste fall lange køer og trafikkkork. Kjettinger vil ikke avhjelpe situasjonen fordi det under vankselige kjøreforhold fører til at kjettingene ikke får nok vekt til å presse piggene ned i isen. Da vil veigrepet bli for dårlig til å sikre fremkommeligheten, sier Lilly Gunn Nyheim.

- At boggien automatisk vil senke seg ved fart på over 30 km/t er helt uhørt i lange bakker, og vil skape livsfarlige situasjoner. Dette må vi hindre. Saken er veldig viktig for næringslivet, og Surnadal Arbeiderparti vil også ta opp dette internt og bringe saken videre i eget partiapperat, legger ho til.