Åpner for historisk samarbeid på Gulla

Siden slutten av 1880-årene har Gulla Gård på nordsida av Surna generert nærmest ufattelige historier om sine hotelleiere fra engelsk og norsk overklasse. Om Fleetwood Sandeman, portvinskongen som fikk sine brev strøket før de ble levert, og om Nilsen-familien som tok imot maharajaer, ministre og kong Haakon VII. Siste medlem av Nilsen-familien, Esther, var den siste som drev hotellvirksomhet på Gulla. Hun stengte dørene på gjestehuset i 1964. Førti år senere kjøpte Jon Atle Gulla gården. Gullas far Jon vokste opp på nabogården, og har både spilt tennis på den hundre år gamle banen og solgt stet til Nils Nilsen. Jon Atle har selv vandret på Gulla i barneår, uvitende om at han en dag skulle sette seg fore å gjenreise gården.

Storhetstid svinner hen

Mange tenker først og fremst på nettopp engelsktida på Gulla – kanskje fordi den brakte med seg den mest eksentriske hotelleieren i gårdens historie. Den startet i 1878 med Fleetwood Sandeman, portvinspenger og overklasse på laksefiske i Surna.

Sandeman døde i 1911. Hans etterfølger ble Nils Nilsen, en mann som gjennom mange år fulgte Sandeman tett blant annet som regnskapsfører og som etter sigende var en språksterk og driftig mann.

På tross av at Nils Nilsen ofte kommer i skyggen av sin mer kjente forgjenger kan man likevel trygt fastslå at tiårene fra 1913 til 1940 var den virkelige storhetstiden. Nilsen var vel bevandret i den engelske overklassen, og sørget for at standarden etter Sandeman ble videreført. Det skulle nemlig ikke være noe dårligere på Gulla enn på Highbury, der portvinsfamilien hadde sitt hovedkvarter i London.

- Både Nils Nilsen og Fleetwood Sandeman var livsnytere så det holdt. Vi er litt mer moderate vi som er her i dag, smiler han.

Etter Nils Nilsen døde i 1941 tok datteren Esther over driften. Hun drev hotellet på egen hånd frem til 1964, men i løpet av de tjue årene etter krigen svant både driften og vedlikeholdet av gården sakte men sikkert hen. De neste førti årene fikk forfallet herje fritt på Gulla.

Stabbur-mysteriet

Verken Sandeman eller Nilsen hadde nok gjenkjent sitt sommerparadis hadde de kommet til Gulla i dag. De to engelskhusene som Sandeman lot oppføre i sveitserstil brant ned i 1945, det velkjente gjestehuset ble revet i 2009 etter førti års forfall, og uteområdene med rundhagen, finhagen og den engelske parken er borte i dag. Den eldste bygningen på gården er et dukkehus. Det ble bygd til Esther Nilsen på 1920-tallet.

I tillegg mangler i dag det som lenge må ha vært det vakreste bygget på tunet, nemlig et rikt dekorert stabbur. Det ble revet på 1960-tallet, men ingen vet hvor materialene havnet i ettertid. Jon Atle Gulla ønsker derfor å benytte muligheten til å spørre Trollheimsportens lesere om hjelp til å spore opp stabburets historie: Hva skjedde med disse dekorasjonene? De fins på bilder fra 1900-tallet, men er borte på bilder fra 1950-tallet. Og hva skjedde med selve stabburet? Ta kontakt med oss i Trollheimsporten om du kan hjelpe Jon Atle å nøre opp i stabbur-mysteriet.

Stabburet på Gulla ca. 1900.

Gjestene returnerer

Tar man turen fra tunet og inn i dagens to hovedbygninger finner man mye originalt. Husene, kalt Privaten og Forpakterhuset, ble bygd av Elise og Esther Nilsen i enkel stil og i all hast etter en storbrann fortærte Sandemans engelskhus i 1945. Privaten er nå fullt oppusset og har tre fløyer som alle er oppkalt etter de tre mennene som har satt sitt preg på Gulla; Matheson, Sandeman og Nilsen. Gamle Gulla Gård hadde 22 sengeplasser. I dag er antallet 12, et antall Jon Atle Gulla mener er tilstrekkelig for å huse pilegrimer til Gullas fem laksehøler. Etter sju års «gjestepause» kommer det atter laksefiskere til Gulla neste sommer, forteller Jon Atle.

Mye originalt

I Privaten finner man blant annet originale salongmøbler, malerier, porselen og tøyservietter med Sandemans monogram - alle ting som folk har donert tilbake til Gulla. I 2003 ble det nemlig avholdt auksjon etter Esther Nilsen gikk bort uten etterkommere, og stort og smått gjennom 150 år på Gulla ble solgt – ofte til spottpris.

Da auksjonen fant sted hadde Gulla-familien ingen tanker om å overta gården, så det ble ikke gjort noe forsøk på å redde så mye for fremtiden, forteller Jon Atle.

Bobestyreren som hadde regi på auksjonen holdt tilbake uvurderlige fotoalbumer og negativer, som nå er i Gullas eie, men det aller meste ble spredt for alle vinder. Noe havnet på museet på Åsen, og annet har funnet veien tilbake.

- Surnadalingene skal ha stor ros for at de kommer med ting de vil skal være her, sier Jon Atle.

Blomstrende variasjon

Om dagens eier er av det mer moderate slaget hva livsførsel angår sammenlignet med sine forgjengere, kan han i aller høyeste grad måle seg med de når det gjelder driftighet. Etter år med planlegging, bygging og utallige refleksjoner har Gulla kommet langt sammenlignet med tilstanden gården var i for 15 år siden. Bygninger er revet og pusset opp, den legendariske gåsedammen rensket utallige ganger, tennisbanen gjenoppstått og en myriade av planter fått nytt hjem, side om side med hundre år gamle artsfrender.

- I løpet av de siste årene har jeg nok plantet flere hundre busker og trær, sier Gulla og viser frem himalayalønn, nobeledelgran, hassel, gull- og sølvpil, hengehjertetre, hvit lønn og solblærespirea. Mange av plantene er originale, blant annet hagtorn og krossved, for ikke å glemme det enorme bøketreet som står ved det gamle ishuset. Det ble mest sannsynlig plantet i tiden da Sandeman kom til Gulla, altså i 1878.

Mye gjenstår til fordums prakt er gjeninnsatt, særlig gjelder dette uteområdene. Flere hager skal rekonstrueres og lysthuset i finhagen står forhåpentligvis klart til neste sommer.

Et annet sentralt, historisk element det har vært viktig å bevare er den tidligere nevnte og delvis originale gåsedammen, som har vist seg å være til evig hodebry. Den gror nemlig igjen svært raskt, og etter mange år med prøving og feiling er det nå bestemt at en gravemaskin skal renske dammen en til to ganger hvert år.

- Gåsedammen ble anlagt av engelskmennene, som var lei av laks og ville ha gåsestek på slutten av sesongen, forteller Jon Atle Gulla.

Tidenes tun

Det er ikke umulig at deler av det gamle gjestehuset blir gjenoppbygd.  En ny grunnmur er kommet opp, og det kan bli aktuelt å sette opp en bygning med egnede lokaler for større arrangement – det være seg konfirmasjon, bryllup og lignende.

- Vi trenger et stort rom, sier Jon Atle Gulla.

Foran gjestehuset skal tunet restaureres, blant annet med de originale steinhellene fra 1900-tallet. Å gjenskape tunet, forhåpentligvis til neste sommer, blir en milepæl. Det var her gjestene ankom med hest og kjerre i rundhagen - med egen rundkjøring - eller sto parkert med standsmessige biler.  

Men Gulla har ikke bare satt bygninger og uteområde i stand. I 2009 ga han ut boka «Portvin og laks på Gulla Gard», et bevis på at menneskene som har husert og gjestet gården har vært like viktige. Jon Atle Gulla forteller med imponerende detaljrikdom om den rike Gulla-historien, og omtaler både Fleetwood, Nils og Esther med en varme som minner om nært vennskap.

Serve med historisk sus

Det første som møter en gjest til Gulla Gård, nå som for hundre år siden, er kolossale bøketrær og en ruvende askeallé. Bøketrærne og askealléen ble plantet under engelsktida på tidlig 1900-tall, mens lønnealléen ble anlagt ca. 1920.

Midt blant disse trekjempene står Surnadals første tennisbane. Gjerdet rundt tennisbanen samt døra er originale, med unntak av et par meter som måtte fjernes ved inngangen i forbindelse med restaureringen. Inntil nylig var banen fullstendig gjengrodd, men i fjor høst ble det nemlig lagt fastdekke av betong.

Tennisnettet er bestilt, likeså de mobile stolpene, forteller Jon Atle. I løpet av de neste par årene legges det kunstdekke, hard court, på banen. I den forbindelse ønsker Jon Atle å lufte tanken om en tennisklubb, eller en såkalt country club, på Gulla.

- Det er lettere å holde banen ved like når det er folk her. Det hadde vært fint med et samarbeid hvor vi stiller banen til disposisjon, og klubben, med et styre og medlemmer, hjelper til med vedlikeholdet, sier Gulla.

Her har både historieinteresserte og tennisspillere dermed en unik sjanse til ikke bare å ta del i en betydelig del av lokalhistorien, men også være med på å sikre dens fremtid.

Fra Esther Nilsens fotoalbum: tennisspillere på Gulla anno 1925.

Nå gjenoppstår Surnadals første tennisbane for deuces, doubles og deep shots.

Jon Atle Gulla håper å kunne starte en country club på Gulla.

Flere tapetprøver ble hentet ut fra det gamle gjestehuset før det ble revet. Tre lag med tapet ble avdekket, det eldste fra 1884.

100 år etter det ble oppført lekes det igjen i Esther Nilsens dukkehus.

Dette originale (og nå restaurerte) skiltet ble gitt til Gulla etter det ble funnet i en grøft ved brua på Honnstad. Jon Atle håper å kunne sette det opp igjen langs veien.

Trappa på midten av det kommende gjestehuset er original. Her sto kong Haakon VII da han gjestet gården i 1931. Trappa vil lede ut i en rekonstruksjon av «finhagen» med lysthus og store steinheller. 

Privaten (t.v.) knyttes sammen med Forpakterhuset via en vinterhage.

Fleetwood Sandeman installerte ringeklokker på alle rom. Disse er originale og er gitt tilbake til Gulla.