Ann-Lill "Lilly Craft" Grendahl Elshaug

Hva skjer når ei halvt rindalstaus, halvt byfrøken får slå seg løs med eget bokforlag? Siden ho ikke ble odelstaus i Rørdalen, måtte ho finne på andre saker. Jo da, da ble det bøker for Ann-Lill "Lilly Craft" Grendahl Elshaug. Ho finner du alt om på heimesidene til Studio Craft og:

Berit Helberg Hagen fra Fannrem har gitt ut sju bøker på forlaget det siste halve året. Gunn Marit Nisja fra Gjøra har gitt ut ikke mindre enn tre diktbøker, samt en kunst og diktbok i samarbeid med Lilly Craft. To av bøkene hennes er produsert på Craft & Chiron men gitt ut på bokforlaget Skrivekrampe på Gjøra.

Ann-Lill "Lilly Craft" G. Elshaug er initiativtaker til forlaget og designer alle bøkene som gis ut på forlaget. I samarbeid med Gunn Marit Nisja fikk de laget et flott produkt: The Blue Collection som er en samling med Gunn Marit sine dikt og Lilly Craft sine blå malerier. www.lillycraft.com

Nå kommer Lilly Craft med to nye bøker:

 

TAXIBEIB og Totally Freaked Out!
Begge bøkene har blitt til gjennom flere år med blogging på nettet. Taxibeib er en samling egenopplevde taxihistorier fra tiden som drosjesjåfør. Totally Freaked Out! er et produkt av bloggen med samme navn. Også selvopplevde tanker og snedige synspunkt på hverdagslige saker. Begge bøkene har til tider hysterisk komiske "noveller" eller innlegg som vi kaller det på bloggsk.

Nedenfor finner du utdrag fra begge bøkene.

Her fra atelieret og arbeidene til halvt rindaling Ann-Lill "LillyCraft" Grendahl Elshaug:

 

Utdrag fra TAXIBEIB:
REPPE 9...
En nusselig mann, sånn sikkert mellom 40 og 50 en plass. Skikkelig midt i livet. Og skikkelig på fylla. Vanligvis en stødig kar, lederskikkelse fortalte kollegaen hans, som forøvrig var med som anstand.

 

Joda, det er jo naturlig å spørre hvor folk bor da, før man begynner å kjøre. Som sagt, så gjort, og han svarer “ni”. Ni??? Ja, ni. Ehem... Hvor ni? Reppe. Jaha... ikke Reppevegen 9? Hæhææhhæææhhæææææhhh... ikke Reppevegen. Bare Reppe. Men det finns ikke noe som heter bare Reppe, sier jeg og han svarer med “ni”.

 

Javelda. Jeg kjører mot Reppe. Og så begynner han å geleide meg gjennom alle små gater med veisperringer og enveiskjøringer. Venstrrr! Høyr! Venstr! Høyr! Jaha, sikker på at du skal hjem? Du kunne jo blitt med meg i natt og vært GPS-en min? Jaaaahahahahaaa!!! Ja, DET ville han gjerne. Høyr! Vnstr, jeg tok en noe krapp sving og fyren bare tippa over og seig sammen nedi gulvet i baksetet. Fikk kravla seg opp og fortsatte kommanderingen.

Vi havnet i noe helt annet enn Reppe 9. Gata lå riktignok på Reppe, jeg stussa litt på husnummeret som var 108b! Reppe 9??? Joda, han fikk dytta nøkkel inn i døra og Sesam Sesam åpne opp! Og der tryna han inngjennom og tok et realt maggaplask i gangen. Jeg så bare skosålene hans da jeg rygga meg ut av oppkjørsla og *humret* over Reppe 9!

 

Utdrag fra Totally Freaked Out!:
KÅSERI I DESEMBER
Desember. Hva forventer man av desember? Julekortstemning og freden som senker seg over hus og hytter. Lavmelt desembersnø som laver ned i moderate mengder og lager julestemning. Ingen hemmelige drømmer om snømåking, men SNØ VIL VI HA!
Realiteten er en helt annen. Man snør kanskje ned om man ikke fryser inne. Oppi dette skjitværet, og de korteste dagene av året, skal man kaste seg inn i julegavevalsen og danse av liv og lyst! Kredittkortene blir like tomme som blikkene til butikkdamene. Kassapparatene blir like feite som julegrisene med feite glis som eier kassapparatene!

På julaften skal man dytte i seg grisekjøtt og akkevitt. Selv om man vet at begge deler er jævla usunt. Grisekjøttet inneholder så mye urin at tanter får podagra (urinsyregikt) Fettet legger seg på innsiden av tarmer og blodårer som igjen gir onkler hjerte-innfarkt. Spiser man for meget grisekjøtt og man ikke dør av det, vil det harskne i kroppen og det lukter harskt av oss når vi blir gamle. Akkevitten forgifter lever og nyrer. Vi hyller det glade vannvidd av idiotiske julegaver, kjøpt i siste liten på en åpen bensinstasjon near by. Etterhvert som julepapiret forsvinner inn i peisen blir ungene mer og mer grinete fordi det snart er tomt for gaver å pakke opp.

1. juledag skal det overspises hjemme hos mor, far eller andre slektninger. Man er tvunget til å møte opp på marerittaktige selskaper resten av jula. Der er gamle, tjukke tanter som lukter harskt etter for meget julegris hele året. De klyper deg i kinnet og utbryter henrykte: “Neeeeiiii sååå stooor du er blitt!!! Hvor gammel er du nå da?” Jooo.... jeg blir da 40 i februar. “Hvaaaa??? 40??? Nei det kan jeg da ikke tro” Jeg allierer meg med poden og trekker henne frem som et skjold og viser henne frem. Gamle tanter roper ut: “Ååååneiånei SÅ LIK HUN ER SIN MOR! Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg trodd det var deg!” Man må tvinge i seg kabaret på loff som tanter har laget til koldtbordet.

Man dytter innpå med mest mulig kaker og kjeks under kaffen, for å slippe å svare på hva man “gjør for tiden”. Det passer liksom litt dårlig å si at man er sykemeldt. For da må man fortelle hvorfor. Og det legges fort en demper på juleselskapet dersom man kommer med at man har gått til utredning på landets strengeste sikringsanstalt og fått en ganske kul diagnose. Selv om det bare er poliklinikken det er snakk om. Gamle tanter vet ikke forskjell på poliklinikk og lukket avdeling.

Onklene sier ikke så mye. Enten har de daua av praten eller maten de feite tantene har fora dem med i årevis. Eller så sover de med øynene åpne. Eller så holder de klokelig kjeft for ikke å si noe som ikke stemmer. Sier de noe som ikke stemmer, er nemlig tantene på pletten in a hurry for å rette høylydt på en overvektig onkel med forhøyet blodtrykk og nissefigur. Nei, onklene pakker også mest mulig kake og kaffe i talerøret så tantene får regjere selv. Vi titter lurt på hverandre onklene og jeg. Vi har en hemmelighet som tantene ikke vet. Vi behøver ikke prate. Vi ser bare bort på hverandre og gliser bredt og forstår.

Kan hende det blir plass til en real grøftefyll i løpet av romjula? Jeg har alltid lurt på hvorfor det kalles ROM-JUL. Drakk de mye rom? Var det derfor? Iallefall så blir folk i selskaper rundt om sanseløse snydens dritings og skal ta drosje hjem. Som sykemeldt taxisjåfør kan jeg takke denne gjengen for ekstra lang ferie i år. De kan ikke prate, de kan finne på å sovne før vi er framme, pisse på seg mens de sover eller våkne av at de spyr. Når de endelig er fremme finner de ikke betalingskort, nøkler eller mobiltelefon. Noen stuper på hodet inn igjennom døra og sovner med hodet i skohylla og finskoene utenfor døra.

Endelig er det nytårsaften! Tid for den tettsittende gallakjolen dekket med paljetter og fjonge høyhælte sko. Dette er The Moment vi damene har venta på! Nå skal vi vise oss i vår fineste skrud. Vi pynter oss mer bare når vi skal stå brud. Men hva scher´a??? Kjolen vi kjøpte på tampen av julestresset er blitt for trang! Glidelåsen går bare opp til midt på baken på grunn av marsipangris og julekake! Julestresset hadde stjålet et par kilo fra kroppen da vi prøvde kjoler, men i romjula gikk vi opp igjen to størrelser med kalkun, pinnekjøtt og ribbe, karamellpudding, riskrem og is! Man hiver innpå et par kjappe stive og holder pusten mens maken drar glidelåsen over baken!

Det blir da nyttårsaften i år også! Mens rakettene gjør susen vises trusen i en revnet kjole under pelsen og det er på tide å gå hjem å sove ut rusen. Det blir nok JANUAR denne gangen også!