Artige artikailla

Til tider var det nesten så vi fallt av stolene våre, lå flate og bare holdt oss fast til bordene. Her var det snert så det holdt. Kaillan (og ho Aashild) fra Skaun gjorde en forestilling som virkelig holdt publikum i sin hule hånd. Kaillan (og ho Aashild) gav alt utover kvelden med replikker med brodd, overraskende gode sangstemmer og en mimikk som bare var kostelig. Alt fra de alvorlige, superseriøse mimikkene til den løsluppne, harselerende mimikken som hører revyer av denne sorten til

 

Ole Magnar Morken. Jon Lyngstad. Aashild Grønning. Alle disse har drevet med revy mesta hele livet. Mens ferskingen Robert Øyum bindestrek Jakobsen opprinnelig var lydmann og ble med på sena for første gang for tre år siden. Med seg hadde de musikerene Stein Nilsen (kapellmester), Knut Leerand og Einar Mellingsseter. Lys og lyd ble flott ivaretatt av Surnadalingene Jarle Moen, Rune Dalanger og Trond Ivar Fiske Pedersen.

På Sagatun var det fullt hus. For å være her måtte man greie det samme kunststykket som de som ønsker å være med på Birkebeinerrittet- man måtte ringe akkurat da startskuddet gikk. 130 billetter ble revet bort bare i løpet av 20 minutter! Det var folk fra Rindal og Surnadal, men også de som hadde tatt turen fraTrondheim, Smøla og rundtomkring. Forventningene var store. Noen hadde vært her på Sagatun for to år siden og hørt kaillan før. Mens andre ikke fikk billett da og bare hørte ryktene om en fenomenal kveld. Dette ville vi for alt i verden ikke gå glipp av!

Vi følte oss beæret over at de kom hit til Surnadal med hele årets Skaunrevy. ”...med baklysa først”. De hadde 20 utslogte forestillinger i Skaun i sommer og hadde med det avsluttet årets revyframsyninger. Helt til Øyvind Holte og Anne Marie Moen kom med forespørsel om de ikke kunne ta turen til Sagatun. Opprinnelig tenkt med deler av revyen. Men artikalillan endte oppp med å ta med hele ruklet. For kaillan(og ho Aashild)  trives på Sagatun. ”Det er så arti publikum her” sa Jon Lyngstad, ”stemninga er så god og vi trives kjempegodt her”. Sagatun har en intim sal som gjør at stemninga blir god for både publikum og utøvere. Vi som var til stede takker Artikaillan (og ho Aashild) for at de kom. Og vi takker Øyvind Holte og Anne Marie Moen -og Hugo Pedersen i Sagatun for at de fikk dem hit!

Selve revyen var spekket med gode sener. Mye god musikk. Gode og proffesjonelle framføringer. Det var vanskelig å si hva som var det beste innslaget. For vi storkoste oss hele kvelden. Men skal jeg velge ett nummer som toppnummeret tror jeg at jeg velger Jon Lyngstads tolking av Jonas i tidsklemma. En stammende original som jammen ikke hadde det lett med alt han måtte foreta seg iløpet av dagen. Dette var et revynummer som rett og slett ikke kan beskrives, men må oppleves! Publikum lå tvikroket av latter over bordene samtidig som vi innimellom holdt pusten i påvente av neste stammende replikk. Ville nesten hjelpe ham i gang når det stoppet opp... Du ser jo på bildet at karen ikke har det godt...


 

Kvelden startet forholdsvis rolig og småsjarmerende med Per Åbel og Wenche Foss sin fengende revyvise ”en herre med bart”. Omgjort på riktig Skaunvis til TRE herrer med bart! Før frieriet fortsatte i samme dur med visa om baklysene. Men det var i stykket med de to forskerene  som skulle finne ut om forskingskaninene de hadde fått tak i var i kategorien ”født sånn” eller ”blitt sånn” at de fire på sena virkelig tok laust. Med en IQ på under 70 stillte kandidat 1 og kandidat 2 likt. Men likevel var det tydelige forskjelerl i deres (underlige) oppførsel som gjorde at de var lett å kategorisere.

Ole Morken er i sin role som Jårengen helt kostelig. Mimikken er tom. Og blikket festet et eller annet sted langt der ute. Men samtidig ryr det bare ut av karen med tanker og underfundigheter som han går og spekulerer på. Lattersalvene runget i salen. Jo han var jammen til stede likeve, han godeste Jårengen... Jårengen traff vi også igjen senere på kvelden

Deretter kom mine høgdepunkt tett pågfølgende. Jonas i tidsklemma var en av dem. Men før han var Værgudenes vise. Ikke visste jeg at Værgud var en så sjarmerende fyr, med kvite krøller og uskyldig hvit kjortel. Robert Øyum bindestrek Jakobsen fortalte i sin sang om hvordan det gikk til i vinter da han glemte av å lage vær. Ja da ble det som vi husker kaldt- læææng. Og han som e sjæf for at sola ska skjin, han glemte seg i sommer og. For sommarn va heller itj til stede- da vi trengt han som mest. Sånn kan det gå når Værgud glømmer å lage vær. Men Værguds lange, kvite krøller og uskyldige blikk gjør at vi tilgir ham.. Han var bare litt glømmen. Og hvem av oss er ikke det...
 

Ordfører i Trondheim Rita Ottevik og Fylkesordfører i SørTrøndelag Tore O. Sandvik fikk sagt mye om både bompengeprobelmatikk og brutte valgløfter utover kvelden.

Rånere er visst like vanlige i bygdabildet i Skaun som det er i Rindal og Surnadal. I Skaun vet jeg jammen ikke hvem som er verst av disse rånerene: de eldre på sykkel (eller var det moped) eller dagens ungdommer i skinnende nylakkerte glis. Heftigheten på sena var så stor at jeg var redd de skulle kjøre seg tå og ende i fanget på publikum. Knuffinga var intens. Her fikk adrenalinet bruse i både unge og gamle sinn.

Fornøyelig ble det i alle fall da Ole tok med seg kjerringa på restaurant. Der dem satt og kosa seg og prata om mye og mangt.Ja, en riktig innbitt intensjon om at "NO KOSE  VI OSS". Men kosen varte ikke lenge for jammen var fruen lett å trekke opp og engasjementet nådde uante høyder. Utrulig korr engasjert det går an å bli i sepptipptankan i Kina... At servitøren kom og til slutt DRO fruen ut av restauranten var nok en naturlig slutt på dette oppspillte restaurantbesøket...

Kvelden bød også på kultur av høy kvalitet. To tenora og to te. I alle fall var de to tenoran av kjempekvalitet. Disse to kunne når som helst utfylle den tomme plassen i tre tenoter etter  Pavarottis bortgang. Carreras og Domingo ville ikke merket noen kvalitetsforskjell. Men da vil det være avhengig av at de satte "to til " igjen hjemme... For disse kattejammerstemmene... Er vel ikke akkurat av kulturell høykvalitet, for å si det sånn..

Ellers fikk vi artige møter med sjøla. Både som laksefiskeenke og som skravlende kjerring. Og sjøl om dama tilsynelatende virket fjern i sin egen gammelmodige verden, var ho jammen oppegående i tanker og sinn. Ho hadde fått med seg at ho var i Surnadal denne fredagskvelden og hadde sleivspark både til striden i Tørsetmarka kor det er to egare, to vega og en dunga med høttfolk.. Og i Surnadal der brua he vårte 18 cm for lita. Før i tida kjent man att Surndalingan på skinnjhuva, men no for tida kjenne men dem att på plåsterlappen som de har i panna.. DET hadde i alle fall sjøla fått med seg.

Og så møtet med han Iver Gaustad da! En kar som kunne fortelle at det å finne på navn på små guttepjokker slettes ikke er en enkel oppgave i enkelte familier.I alle fall ikke hos dem. Han Iver er førstefødte sønn. Og de sleit såpas å finne navn på han at han rett og slett vart oppkalla etter sjølinj. Da nestemann kom vart det enda vanskeligar, men de kom på at de kanskje skulle bruke telefonkatalogen og finne et godt navn der. Aberet var at det var berre sjølinj som hadde telefon. Så vart det da Iver att, da...Men når så tredjemann kom til verden- DA vart det vanskelig da!... Det vart itj nå navn på na gutklanken.. Det som e enkelt og greitt e at når sjøla rope på n Iver e det aillveg nån som kjæm. Litjbror og... Det aller største problemet er alle julepakkene som er til han Iver fra han Iver...Men Iver hadde funnet løsninga på det og  han... Han hadde også funnet ny jobb, han Iver, som han skal starte opp med. På mandag..

Dette var noen av de største høydepunktene. Men Artikalillan (og ho Aashild) gjorde 20 knallbra nummer på Sagatun fredagskvelden. De legger lista høgt når de skriver tekster og velger ut materialer. Det er ikke noe som heter "god nok.." Og det får publikum merke. Øyvind Holte og en gjeng på ca 10-15 stk har de senere årene vært i Skaun for å se revyen. Kanskje bør de stille med buss til neste år. Det er nok mange som kan tenke seg å få med seg disse karene (og ho Aashild) til neste år også!

Ja, jeg flirer fremdeles når jeg sitter og ser på bildene og tenker tilbake på fredagskvelden på Sagatun...

Under finner dere  et lite knippe av bilder fra andre deler av forestillinga.: