Bedre forhold for sjøørret

Samarbeidsorganet har de siste årene valgt å sette fokus på sjøørret og økt produksjon for ørretyngel i sidebekkene i Surnavassdraget. Sidebekker er viktige for sjøørreten, men kan også være oppvekststed for laks. I 2009 startet derfor arbeidet med å registrere og kartlegge alle sidebekker som renner ut i Surna, og resultatet ble en fyldig rapport.

- Vi fant overraskende mye yngel, noe som er positivt, interessant og viktig, forteller Øien.

Rapporten viser at det i 14 av 89 befarte bekker i Surnadal og Rindal ble foreslått å gjennomføre tiltak. Per dags dato er det gjort tiltak i tre bekker, Setergryta, Furuslåbekken og Honnstadbekken. Samtlige tiltak er godkjent av Fylkesmannen og Norges vassdrags- og energidirektorat. Sammen med Kjell Sogge, en av ni grunneiere tilknyttet Honnstadbekken, fikk lokal presse være med på en befaring langs et stykke av bekken.

Honnstadbekken er en av de største sidebekkene til Surna med sine 4 kilometer, og den krysser fylkesvei 65 hele fem ganger. Øien forteller at på tross av dette er det lite forurensning. Bekken er en sikker vannkilde hele året, men har visse utfordringer.

- Bekken er spesiell da den har et fall på kun fem meter, opplyser Sæter.

Det medfører at bekken er svært stilleflytende og det dannes mye sand på midtpartiet av bunnen. Fisken kan verken skjule seg for rovdyr eller gyte i slike forhold, derfor er det nå skapt skjulesteder langs sidene.

- Det er liten vits i å legge stein på midten av bekken, da sanden bare vil dekke til steinen på kort tid, sier Sæter.

I januar ble Mikkelsen Maskin leid inn for å legge på plass 800 kubikk med stein på 26 strekninger, totalt 900 løpemeter. Utlegging av de store steinene danner hulrom for fiskeunger.

Erik Øien (t.v.) og Arne O. Sæter viser hvor steiner er lagt ut.

- Vi skulle gjerne plastret hele bekken med stein, ler Øien.  

I tillegg til plastring med stein langs elvebredden er det skiftet gytegrus på to steder og skapt steinreir i Faksneshølen. Tiltakene i Honnstadbekken har en kostnad på 350.000 kroner og er fullfinansiert av Tiltaksfondet. Øien og Sæter kan opplyse om at det er få tilsvarende prosjekter som tidligere er gjennomført i Norge, men at interessen for å foreta lignende tiltak nå begynner å spre seg.

Før oppstarten av prosjektet ble alle grunneiere informert, og initiativet ble møtt med stor positivitet. Både grunneiere og lokale fiskere er nok spente på å se resultater av tiltakene. Nå er i alle fall alt lagt til rette for storinnrykk i oktober når sjøørreten starter gytinga. Men arbeidet er ikke ferdig riktig enda. Bekken følges opp av grunneiere som rydder kvister og proppdannelser, og Samarbeidsorganet vil kontrollere bestanden av fiskeunger samt at det går fisk opp i bekken.