Brevdue nesten i Balders klør

I kveld har vi hatt en litt uvanlig lørdagskveld her på Nyvold, jeg og to venninner satt ute i hagen og hørte merkelige bakselyder, - plutselig kommer Balder, - min late store pus, - ut fra bringebærkrattet med en ringmerket brevdue i munnen! Les den dramatiske fortellinga til Inga Dalsegg:
 

Balder, som aldri har lært å klatre i trær, - som aldri i løpet av sine åtte år har tatt så mye som en spissmus, - men foretrekker å lukte på blomster….

 

Lettere oppkavet stemning
Han skjønte ikke helt hva han skulle gjøre, og mens vi tre damene sprang rundt på plenen og var litt lettere oppkavet foregikk det et interessant scenario på plenen. Brevduen kom seg løs, flakset litt unna, Balder lå klar og kom etter, og slik holdt de på. Vi oppdaget at den blødde fra ene vingen og at den bare dro på den. Så hva gjør da tre damer med null due-erfaring i en sådan situasjon?
Først ringte vi noen menn i håp om hjelp, de var naturligvis på ferie, - men forslag manglet det ikke på. Noen foreslo duebryst til søndagsmiddag, andre avlivning på stedet.

 

Fedre kan jo alt
Det var da jeg ringte pappa, - fedre kan jo alt!
Han kom raskt på pletten, som den reneste ambulansen, løftet duen opp og vi reagerte da på at den var ringmerket, - dessverre hadde den ikke noe skattekart selv om det var en brevdue, - skuffet!! Men vi fikk lest nummeret på den, og diskusjonen var i gang, vi forstod at vi hadde funnet noe spesielt, og at eieren antageligvis ville ha den hjem.
Etter litt telefonering, sjekking på internett (norsk brevduesport har heldigvis veldig informative og gode nettsider) fant vi ut at eieren bor i Trondheim, men han var på ferie i Frankrike og ikke tilgjengelig.

 

Litt mer søking og mobilisering førte til at vi fant ut at denne duen var på veg fra Karlstad til Trondheim, den hadde tydeligvis havnet litt på villspor, og nesten blitt lørdagsgodteri for en kattepus i Rindal. I tillegg fikk vi beskjed om at dette var en toppduene i klubben, og at den måtte reddes og tas vare på. Mens alt dette styret foregikk ble duen plassert i en kasse i vedboden, utenfor katterekkevidde, og vi ga den vann og fiberbrød (etter at nettsiden til brevduesport forbundet fortalte oss hva duer liker å spise!).
Heldigvis er det en som driver med brevduer her i bygda, så det hele fikk en lykkelig slutt med at den ble hentet og får bo der frem til eieren kommer hjem fra ferie. Diagnosen fra eksperten var at den antagelig blir frisk igjen, - vi har blitt lovet rapport om helsetilstanden.

Alle bildene er tatt av Unni Irmelin Kvam - tekst. Inga Dalsegg.

Nesten i Balders klør.

Brevdua er tatt vare på og Magnar Dalsegg kunne igjen slå fast atv fedre er til alt!