Byggfag – et sikkert valg

Stort behov for lærlinger

Byggfaglærer Johan Almås forteller at det nå er full klasse, 13 elever, på VG1 bygg- og anleggsteknikk. Etter VG1 har elevene hele 26 retninger de kan velge å gå i, herunder maler, rørlegger, anleggsmaskin og glassfaget, men det er byggteknikk som tradisjonelt har vært det mest ettertraktede. Skolen trenger åtte søkere på VG2 byggteknikk for å få et fullt kurs til høsten. Her kan man få fire fagbrev: tømrer, murer, stillasbygger og betongfagarbeider. De sikreste læreplassene finner du med andre ord i byggfaget, og nå finnes det mange læreplasser som ikke blir fylt, sier rektor Mons Otnes.

Daglig leder i Consto, Anders Grimsmo, nikker bekreftende. For tiden har Consto to lærlinger som blir ferdige i sommer. Begge er lovet fast jobb. Behovet for lærlinger dukker derfor opp på ny i høst, og Grimsmo tar gjerne inn både én og to nye. Han er tydelig på at bedriften foretrekker å rekruttere fra skolen, i og med at elevene som oftest har lokal tilknytning og derfor bidrar til mer forutsigbarhet. Consto har rekruttert fra Surnadal vidaregåande i en årrekke, og Johan Almås anslår at det er minst ti av Constos 55 ansatte som har kommet fra skolen.

Pre-Bo har også behov for to nye lærlinger i høst. På nåværende tidspunkt har de to lærlinger, men den ene blir ferdig i sommer, og den andre skal tilbake til VG2. Daglig leder Reidar Bele ser det også som en stor fordel å kunne rekruttere fra skolen og ha muligheten til å lære opp lærlingene selv.

- Vi vil alltid ha minst én lærling hos oss hele tiden, og helst to, sier Bele.

Pre-Bo og Consto er bare to av aktørene i byggenæringen i Surnadal, Rindal og Halsa som samarbeider svært tett med Surnadal vidaregåande skole. Rektor Otnes opplyser at skolen har et samarbeid med rundt 30 bedrifter i byggebransjen alene. Hos bedriftene ligger det muligheter for både utplassering, lærlingetid og fremtidig arbeidsplass, og skolens tilbud på byggfag samsvarer med behovet i lokalt næringsliv.

- Næringslivet er dyktige til å relatere utdanningen til det virkelige liv. Vi er heldige, sier Otnes.

Et sikkert valg

Ute på byggeplass på Sommerro forteller førsteårslærling hos Pre-Bo, Sigbjørn Hausberg, at han er godt fornøyd med utdanningsvalget sitt. Han kan trygt anbefale andre å satse på yrkesfag – og byggfag spesielt. Det er viktig å velge noe man synes det er gøttj å holde på med, mener han. Så skader det heller ikke at utsiktene for fast arbeid er gode.

Når det gjelder jobbsikkerheten til de fremtidige yrkesutøverne mener rektor Otnes at tilstanden på Indre Nordmøre kan vise til mer positive tendenser enn andre steder i fylket. I flere områder opplever næringslivet stagnasjon, og det kan være vanskelig å få seg jobb. Men verken Grimsmo og Bele ser mørketall hos sine bedrifter. Oppdragsmengden er ikke særlig nedadgående i forhold til foregående år. 

- Vi ser litt nedgang i oppdrag fra Kristiansund, men det er ikke noe dramatisk fall, sier Grimsmo.

Men behovet for fagbrev er ikke bare lokalt – det er også økende sentralt. Tirsdag skrev Adresseavisen om saken i Fagbrev mer etterspurt enn universitetsgrad. Der kan vi lese at mens annenhver NHO-bedrift tror de kommer til å ansette personer med fagkompetanse innen håndverk de neste fem årene, svarer hver fjerde at de regner med å ansette noen med mastergrad.

– Vi må være veldig tydelige på behovet for fagarbeidere fremover, for det blir ikke mindre. Tvert imot. Og foreldrene må også ta et ansvar for å motivere sine unge håpefulle til å ta fagbrev, sier regiondirektør Merethe Storødegård i NHO Trøndelag til adressa.no.

Men det ene utelukker ikke nødvendigvis det andre. Har man fagbrev i bunnen gir det mange muligheter videre, for eksempel til ingeniørutdanning, forteller prosjektleder i Pre-Bo Erik Meisingset.

F.v. daglig leder i Pre-Bo Reidar Bele, rektor Mons Otnes, lærling Sigbjørn Haugsberg, prosjektleder i Pre-Bo Erik Meisingset, lærer Johan Almås og daglig leder i Consto Anders Grimsmo. Her på byggeplass for nye kommunale leiligheter på Sommerro. De står ferdige i medio april.