Da Ap gikk på cocktailparty og glemte å legge ned kommunen

En fest i den franske ambassaden ble redningen da Oslo slo sammen Norge med tvang. Slik flaks har vi ikke to ganger.

Demokratiet skal vise seg frem fra sin beste side denne våren. 155 kommuner skal arrangere folkeavstemning om sammenslåing, melder Klassekampen. 

Jeg håper mange innbyggere sier «ja». Vi trenger ikke like mange kommuner lenger. Vi kjører frem og tilbake over kommunegrensene, deler arbeidsmarked, butikker, velferdstjenester, søppeltømmere og mye mer. Å opprettholde to - tre administrasjoner er bortkastet når én kan gjøre det like godt eller bedre.

Det er gått over 50 år siden Norge sist ble slått sammen. Men på 1960-tallet foregikk det ikke like demokratisk. Arbeiderpartiet med sitt solide flertall i valg etter valg, gjorde stort sett som de ville. Kommunekartet ble tegnet i Oslo og Norge ble tvangssammenslått. 700 kommuner ble til litt over 430. For noen kommuner fungerte det så dårlig at de faktisk fikk innvilget skilsmisse etter noen år med krangling.

Min hjembygd, Rindal på Nordmøre, sto også i fare for å forsvinne inn i nabokommunen. Arbeiderpartiet ønsket det. Men så kom det til avstemningsdrama i Stortinget. Ifølge VGs rapport var tre representanter, nemlig Ragnar Christiansen (Ap), Gunnar Garbo (V) og Svenn Stray (H), fraværende da det skulle stemmes, og det uten å ha meldt forfall.

Arbeiderpartiet tapte dermed avstemningen med 70 mot 69 stemmer. Men hvor var det blitt av de tre karene? Ifølge VGs kilder var de i den franske ambassaden, i et «cocktailselskap hos en eller annen diplomat». De hadde ordnet det slik at en annen i Arbeiderpartiet «skulle telefonere til ambassaden når det begynte å nærme seg votering». Men det fatale skjedde, vedkommende «oppnådde ikke telefonforbindelse før det var for sent».

Om Aps folk hadde fått til telefoneringen og/eller holdt seg hjemme fra fest, hadde Rindal antakelig avgått med døden i 1964. Men slik gikk det ikke, og da resultatet ble kjent, spredte gleden seg i bygda i en slik grad at alle bildene fra den gang kan forveksles med 17. mai.

Nå er saken oppe igjen. Og det er vel bare å innse at slik flaks har man ikke to ganger. Rindal og mange andre kommuner kan forsvinne snart. Det er vemodig. Men det vil for mange av kommunene være helt riktig.

Ikke for det, rundt om i bygdene står nok folk klare til å brygge øl og arrangere fest om det er det som skal til. Cocktails kan nok også fikses. Men denne gangen har de konservative styringen. Det blir liksom ikke samme trøkk med boller og brus på Høyres hus.

Først publisert på VGs nettsider fredag 19. februar.

Arkivfoto.