Rypekylling

Fra Trollheimsporten 2001

De første bevarte artiklene på gamle Trollheimsporten

Fjellrypa skal ikke bli mer enn et par måneder eldre før børsepiper i titusentall virrer etter den. Lagopus mutus på bildet krøket seg sammen i 1100 meters høyde i Finnskaret, mellom Litjsvartådalen og Slettådalen - men det var for mange år siden, karer, nærmere bestemt i 1986!Foto: Sverre Stølen. Dette var den første saken med bilde som er bevart fra gamle Trollheimsporten. Den ble lagt inn 7. september 2001. Sjå fleire saker fra det første året:

Trollheimsporten jubilerer i dag og starter en liten jubileumsserie med tekst og bilder fra hvert år framover. Fra 2001 er artikken Planteliv (nederst her) det første som er bevart, bortsett fra enkelte titler og overskrifter. Rypekyllingen til høyre er nemnt. Den andre bildesaken var med ei lita snømus fra 7. september 2001 (over) - med følgende tekst:

Denne snømusa tok flere turer til lemenlageret sitt og bar dem inn i bolet under setra. Hver gang stoppet den høflig i snøtunnelen så fotografen kunne få bildet sitt! Jøssålisetra nord i Trollheimen, 18 mai 1997. Foto: Gunnar Bureid.

Samme dag (7. september 2007) var det blitt lagt inn et bilde fra Harald Solvik fra Tifjellet og Steinkjervatnet (under til venstre)

Deretter kommer det mange bilder av planter fra Trollheimen som Gunnar Bureid starta å legge inn - her representert ved ei Bergfrue (under til høyre). Dette stoffet vil du finne igjen under Trollheimen og Bilder fra Trollheimen etter kvart som nye Trollheimsporten oppgraderer sidene med stoff fra gamle Trolløheimsporten. Der vil du også finne Steinkjervatnet.

Over finner du også det siste bildet lagt inn i 2001 - det er utlånt av Sigrid Nerbu og viser Trollheimshytta med denne teksta:

Foto fra første del av 1900-tallet. Baksida av Trollheimshytta, der det nye museet Gammelskjelet nå ligger - Fotografen er ukjent.

Du finner alt jubileumsstoffet her på Trollheimsporten 10 år under På Porten og Om Trollheimsporten på Hovedsida.

Planteliv

Diapensia lapponica – fjellpryd – er å finne i logoen på brevarkene til Rindal kommune, men ellers kan du påtreffe den hvite blomsten levende høyt til fjells, for eksempel på Rinnhatten og oppi Urda. Der vokser den i små og store, tette tuer. ”En av fjellets skjønnheter,” skrev botanikkprofessor Olav Gjærevoll, så planten bærer sitt navn med rette.
 
Inne i Folldalen, omkring Trollheimshytta, er et helt område – Svartåmoen naturreservat – fredet for å ta vare på urskogen. Her står opptil fem hundre år gamle fjellfuruer. Dessuten mange trolske gadder, tørrfuruer. Gjennomimpregnert som disse er av harpiks, kan de bli stående oppreist i bortimot hundre år. Kanskje er det de som har bidratt til å gi denne fjellheimen dens navn?
 
Er utgangspunktet ditt Trollheimshytta og du skal østover til Jøldalshytta, byr Geithettas stigning på mange botaniske oppdagelser. Og i ’utforbakken’ på den andre siden kan du trå litt utenom stien og finne fjellets rose, Dryas octopetala (’åtte kronblader’). Denne krypende busken kan bli mer enn hundre år gammel – og for en vakker, hvit blomst med gult smørøye reinrosa har!
 
Den som tenker å gi seg i kast med fjelldronninga på disse kanter, den trehodete Trollhetta, vil nesten skubbe seg mot den eldste fjellfurua på Svartåmoen. Og i bratthenget opp mot østtoppen, der du så vidt tør å gløtte ned i Litjhelvete, står det midt i stien tett i tett med små, røde blomster på en lysegrønn pute og ønsker deg velkommen: Mitt navn er Silene Acaulis, men de fleste kaller meg fjellsmelle, tenk noe så frekt -- hva heter du? I sannhet et kontrastenes rike.
 
Skulle du forville deg vestover og opp på en topp som peker ut i Eiterdalen – ja, toppen heter Pekhøtta (1396 m) – er du kanskje så heldig å treffe på to individer av fjelltjæreblom (Lychnis alpina). Med sin tette rosett med røde blomster ønsker de deg velkommen til topps der. Gruvearbeiderne kalte den ’kåppårblomst’, så kanskje det er kopperkis under?
På et av nabofjellene, Trollhøtta (ca 1300 m) mellom Søyådalen og Romådalen, står det et lite tre, bare et par desimeter høyt. Et av undrene du kan treffe på: en fjellrogn, Sorbus aucuparia glabrata. Hva gjør du lille vesen med det lange navnet her oppe på en kvass egg?
 
Tar du deg ned i Søyådalen, kan du vasse gjennom to meter høy turtskog lenger ut i den frodige dalbunnen. En vakker blå blomst på denne Cicerbita alpina.
 
Selve botaniker-paradiset
Nå har vi lenge nok holdt oss unna Trollheimens plante-mekka: strøkene nord og vest for Gjevilvassdalen, i Oppdal kommune. Der du i heldige år kan finne mengder av den sjeldne norsk malurt, Artemisia norvegica, særlig på Gjevilvasskamman. Eller svovelgule valmuer, som knapt vokser andre steder. Og på ett bestemt sted i Blåhøs sørhelling fins det så mange plantearter samlet at det går under navnet Fjellhagen. Vanskelig å oppdage for vanlige turgåere er den heller ikke. Hagen ligger kloss inntil rødmerket sti fra Gjevilvasshytta til Trollheimshytta.
 
Fra Gjevilvasshytta kan du ta rett opp den frodige lia og rusle innover Håmmårdalen. Svinger du så opp mot Svahø og følger godt med i fuktig grasbakke, kan lykken stå deg bi: en fjellnøkleblom, Primula scandinavia. Et vevert lite vesen med de fagreste små, røde blomster. Tar du isteden opp til venstre, havner du oppå selveste reinroseheia i Trollheimen: Tyrikvamfjellet.
 
Det ligger en hel planteverden for dine føtter! Men trå varsomt, er du snill…