De tomme prestegårdene – hvem eier dem?

Jeg undrer meg stadig over at den ene flotte prestegården etter den andre er blitt stående tom og ubebodd. Blinde vinduer uten gardiner vitner om en type død i forholdet mellom prest og menighet, for en prest skal bo hos sin menighet!

Så en dag stod en prest frem på TV-ruta og forklarte at hans nominelle husleie i prestegården var på 4000 kr. Men så kom skattefuten og sa at han hadde fordel av å bo i embetsbolig, og derfor skulle han straffes med ekstra skattlegging – så for denne prestens vedkommende, ble reell husleie 14.000. 

- Hvem vil da bo i prestegården? sa han. Skattefuten hadde ikke noen forståelse for at det å bo i en av de store flotte prestegårdene medfører gigantiske strømregninger om vinteren.

Er Kultur/kirke-ministeren/Finansministeren/Riksantikvaren klar over denne situasjonen?  Har de tenkt over hva det betyr for bygningsmassen å bli stående tom? Prestegård/kirke-anleggene er av våre flotteste kulturminner.

Sist jeg var i Stangvik, gikk jeg en tur omkring den vakre prestegårdslåna som er så vakkert plassert i landskapet under store, gamle, ærverdige edelløvtrær. En del av blikk-kjølen på taket var løsnet, så der regnet det sikkert rikelig inn nå de to siste ukene. Malingen var tørr og løs og flasser av. Regnet trenger da inn i treverket. De ytre rom i østre ende av låna står åpne, dørene også.

Graset på tunet var blitt slått, men blomsterbedene foran fasaden er overtatt av gras. Rosenbuskene er ikke klippet. Og: hvem stakk av, i et presteskifte, med de enorme gamle, flotte, rosa pionrøttene som stod på hver side av hovedinngangen? De var der enda da Erling Barman var prest.

Tingvoll prestegård fra 1700-tallet ved siden av kirken fra 1100-tallet, står tom, stille og trist, bortsett fra kontorer i ene fløyen. Den flotte Nordmørs-låna ved siden av Rindal kirke står tom – d.v.s. nå har det flyttet inn en organist som skal pendle 4 mil til sitt tjenestested i Stangvik. Hvorfor blir han ikke tilbudt Stangvik prestegård istedet? Blir avstanden for lang for hans livsledsagerske som er venninne med kirkevergen i Surnadal, som også bor i Rindal?

Men, det store spørsmålet blir: slipper organisten å bli skattet for «fordel ved å bo embetsbolig» - når han ikke er prest? Og – enda et viktig spørsmål: Hvem eier idag prestegårdene? Og hvem har ansvaret for dem nå etter «kommunialiseringen» av statskirken? Har de glemt prestegårdene i prosessen – slik at de blir stående for fefot etterhvert?

Glærum, 9.juli – 2019.

Dordi Skuggevik