Det er greit å bry seg!

Lene Mari Steinshamn fra tverrfaglig gruppe RUS i Rindal kommune, Rite Valkvæ fra Kompetansesenter RUS Midt-Norge, Gjertrud Kvam og Sigmund Ofstad fra Rindal skole.
 

Lene Mari Steinshamn innledet med å fortelle at dette er et tema som gruppa har valgt på grunnlag av resultatene fra Ungdata-undersøkelsen som ble gjennomført i Rindal i 2014.

Resultater fra Ungdata-undersøkelsen i Rindal i 2014. De fleste har det bra. Men det er også noen som ikke har det så bra.

Dette er et innsatsområde som kommunen har valgt å jobbe med, og etter planen skal det følges opp på 9. trinn hvert år framover. I 2017 vil det bli gjennomført en ny Ungdata-undersøkelse.

Rita Valkvæ holdt et godt og komprimert foredrag om den viktige foreldrerollen, og det å skape en arena der foresatte kan diskutere viktige holdninger til beste for ungdommene. Hun presenterte blant annet noen av funnene fra en lokal spørreundersøkelse med hovedfokus på rusforebygging. 

"Teit"- en tillitsærklæring
 

Det å bli kalt "teit" er på mange måter en tillitserklæring, mente Valkvæ. Noen ganger kan det tenkes at de unge nettopp trenger teite foreldre å skylde på, for å slippe å gjøre noe de egentlig ikke har lyst til.

For å vokse og utvikle seg trenger man motstand. Foreldre må tørre å ta de kampene med sine ungdommer.

- Husk at krangel kan være et godt tegn på kjærlighet.

Valkvæ viste til undersøkelser som er gjort, der ungdom svarer at de nettopp ønsker at foreldre og andre voksne skal være tydelige og sette grenser. Hun presiserte også at det er viktig å vise ungdom respekt. Da lærer de å respektere andre, og man får respekt tilbake. Ikke minst er det viktig å kunne si unnskyld. Hvis foreldrene kan si unnskyld så lærer barna det også.

Mye av det Valkvæ snakket om her er selve grunnlaget for holdningsskapende arbeid og forebygging av rus blant ungdom.

Fra en spørreundersøkelse med fokus på rusforebygging i Rindal . Tallene viser at de ungdommene som får lov av foreldrene til å drikke alkohol drikker mer enn de som ikke får lov.

Ungdom kan finne på å spørre hvorfor de ikke får lov til å drikke når foreldrene tar seg et glass hver helg. Valkvæs råd her er at man ikke skal stoppe opp med å forsvare sitt eget alkoholforbruk, men være tydelig på den lovbestemte 18-årsgrensen for alkohol og forskjellen på lovlige og ulovlige rusmidler. Det er også viktig at foreldre framstår som et godt eksempel for de unge, og har et bevisst forhold til eget alkoholforbruk sammen med barna.

- Foreldre må kunne ha to tanker i hodet på en gang! Si fra om du blir skuffet. Men si også til de unge at de alltid må komme hjem, uansett. Vær tilgjengelig for de unge, og be dem ringe om de trenger å bli hentet.

Etter foredraget var det gruppearbeid der foreldrene ble oppfordret til å diskutere ulike problemstillinger rundt foreldrerollen og rusforebygging, og problemstillingene ble diskutert i plenum etterpå. Det er svært viktig med åpenhet mellom foreldre, og at foreldrene kan diskutere disse problemstillingene seg imellom.

Oppfordring fra politiet
 

Politioverbetjent Anders Magne Ormset var til stede på møtet. Han hadde noen oppfordringer å komme med til foreldrene.

Ormset fortalte at det lokale politiet ser litt bruk av alkohol blant unge i distriktet. Narkotika er det derimot svært lite av, særlig i Rindal.

- Det er ingen stor grunn til bekymring når det gjelder narkotika i Rindal, sa Ormset.

Politiet ser med litt større bekymring på alkoholbruk blant unge.

- Det kan se ut som det er en forventning blant en del unge, og også blant en del foreldre, at man skal kunne begynne å drikke etter konfirmasjonen. Men det er faktisk ikke lov å drikke før man er 18 år, påpekte Ormset.

Han sa at foreldre bør tenke på hvilket forbilde de er for sine barn. Drar man på fest med et mål om å drikke seg full, eller er målet å ha det artig? Eksemplets makt er stor. De unge gjør som vi gjør, ikke som vi sier.

- Det kan være greit at de unge har telefonen på og er tilgjengelige når de er på fest. Men det viktigste er faktisk at mor og/eller far er tilgjengelig på telefon, og at hun/han selv er edru. Kanskje må vi foreldre forsake det rødvinsglasset på lørdagskvelden en gang i blant?

Læringsmiljø, trivsel og mobbing på skolen


Rektor Jon Brønstad refererte fra en foreldreundersøkelse som er gjennomført, som blant annet omhandler mobbing. Rindal skole har tradisjonelt hatt svært gode resultater i slike undersøkelser, og ligger fortsatt stort sett på landsgjennomsnittet, men denne gangen var det særlig ett spørsmål som utmerket seg i negativ retning.

På påstanden "skolen håndterer mobbing på en god måte" svarte flere av foreldrene at de var helt uenig. Det tyder på at noen har opplevd noe negativt eller hørt om noe som ikke var bra. Her var det dårligst resultater for ungdomsskolen.

Alle elever har rett til godt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Jon Brønstad viste også til tallene fra Ungdata-undersøkelsen i 2014. Det er ikke særlig gode tall når det gjelder blant annet selvfølelse og psykisk helse. Når 91% trives på skolen betyr det også at 9% ikke trives så godt. Kanskje noen av dem til og med mistrives, og slik vil jo ikke ha det. 87% har en fortrolig venn, altså er det 13% som ikke har en bestevenn.

- Det er kjempebra at de er bestevenner, men vi driver ikke med bestevennskap på skolen, sa Jon Brønstad.

Han ba foreldrene tenke seg om en ekstra gang før de ringer skolen for å klage på at deres barn ikke kommer på gruppe med dem de ønsker. Det er forskjellige årsaker som ligger bak sammensetning av grupper, og noen av årsakene kan også være taushetsbelagt.

Skolen arbeider hver dag med å bekjempe mobbing. Men det er ikke mulig å fikse alt. Det er svært viktig at foreldrene og skolen spiller på lag mot mobbing.

Jon Brønstad påpekte at det først og fremst er de ressurssterke ungdommene, de med best sosial kompetanse, som kan gjøre en forskjell. Det er de sterkeste som kan klare å inkludere de som er utenfor "det gode selskap".

- Dette må dere fortelle hjemme! sa Jon Brønstad - Vi jobber med dette hver dag, men vi trenger også hjelp fra dere foreldre.

Sosial og emosjonell kompetanse er en svært viktig del av barns læring og utvikling. Det har vist seg at det er viktig å begynne tidlig å utvikle disse ferdighetene, helt nede i barnehagealder.

Rindal skole har satt i verk og lagt planer for nye tiltak for å bedre trivselen og læringsmiljøet fra neste år.