Rindal kyrkje

Det skjer i Rindal kirke:

Såmannssøndag blir feira i Rindal kirke søndag 20. februar kl. 11. To gutter skal døpes, og de heter Ottar Helgetun og Marius Helgetun. Vi serverer både nattverd og kirkekaffe. Dagen har fått navnet sitt etter en lignelse Jesus fortalte. Maken til sløsende raus optimisme skal vi leite lenge etter:

Såmannen sår i hytt og vær, i åkerjord og på steingrunn, i tornekratt og ved veien. Det som faller i god jord, blir det hundre ganger mer avling av. Så er det da også Guds ord som blir sådd.

Det melder sokneprest Lene Gåsvatn og ønsker velkommen til Rindal kirke søndag.

Leseteksten står i Jesaia 55,10-11:

Liksom regnet og snøen
        fell ifrå himmelen
        og ikkje fer opp att dit,
        før dei har vatna jorda
        og gjeve henne grorkraft og grøde,
        ja, gjeve såkorn til den som skal så,
        og brød til den som skal eta,
   
så er det òg med mitt ord,
        det som går ut or min munn.
        Det vender ikkje tomt tilbake til meg,
        men gjer det eg vil,
        og fullfører det eg sender det til.

 

Prekenteksten står i Lukas 8, 4-15:

Mykje folk strøymde no saman frå alle byane rundt omkring. Då ei stor folkemengd hadde samla seg om han, fortalde han dei ei likning:
«Ein såmann gjekk ut for å så kornet sitt. Og då han sådde, fall noko attmed vegen. Det vart nedtrakka, og fuglane under himmelen kom og åt det opp. Noko fall på steingrunn, og det visna med same det kom opp, fordi det ikkje fekk væte. Noko fall mellom klunger, og klungeren voks opp saman med kornet og kvelte det. Men noko fall i god jord, og det voks opp og gav grøde, heile hundre gonger det som vart sådd.» Då han hadde sagt dette, ropa han ut: «Den som har øyre å høyra med, høyr!»
Sidan spurde disiplane han kva denne likninga skulle tyda. Han svara: «Dykk er det gjeve å kjenna løyndomane om Guds rike. Men dei andre får det i likningar, for at dei skal
          sjå, men ikkje sjå,
          og høyra, men ikkje skjøna.
Likninga tyder: Såkornet er Guds ord. Dei attmed vegen er dei som høyrer ordet; men så kjem djevelen og tek det bort frå hjartet deira, så dei ikkje skal tru og bli frelste. Dei på steingrunn er dei som tek imot ordet med glede når dei høyrer det. Men dei har ikkje rot; dei trur ei tid, men når dei blir sette på prøve, fell dei frå. Det som fall mellom klunger, er dei som høyrer ordet, men på vegen gjennom livet blir dei kvelte av sorger og rikdom og nytingar og ber ikkje fullmogen grøde. Men det i den gode jorda, det er dei som høyrer ordet og tek vare på det i eit fint og godt hjarte, held ut og ber grøde.