Folk i gata1_1024x680

Det yrer på Øra

På tross av mange sammenfallende arrangemet denne lørdagen, både i Rindal, Todal, Ålvundeid og på Surnadalsøra, yret det av liv gjennom øragata i muntert møte med kjente og ukjente. Øramartnan har blitt en suksess i løpet av de fire årene den har blitt arrangert. Og folk møter opp. I hopetall.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Dagen startet med et gedigent, stort loppemarked på Trudvang. Trudvang har blitt nymalt og fin for året. Lysegul og vårlig i fargen. Et flott forsamlingslokale som gjerne kan brukes til ymse arrangement. Loppemarked blandt annet.

Allerede en og en halv time før dørene ble åpnet hadde publikum funnet veien dit og stod og ventet. Inne i lokalet var det enormt mye av ting og tang. Og det kom etterhvert også enormt med folk for å kjøpe tingene og tangene. Voksne og barn. Småjenter som snurret bestefar rundt lillefingeren og fikk kjøpe så øynene ble store og blanke. Forøvrig folk i alle aldre. På utkikk eter noe å kjøpe seg. Kopper, kar, dubeditter og pynt og stæsj. Møbler og duker og alt hva hjertet begjærer.. Alt til en billig pris..

 

 

 

 

 

 

 

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Vel tilbake uti Øragata varte det ikke lenge før det ble invitert til "Øravandring med Lars Løset". Ikke Øravandring slik jeg hadde forestillt meg. Med vandring fra hus til hus. Med fortelling om hva som hadde vært i de forskjellige husene opp gjennom tidene. Folkene. Historiene.. Nei det var Øravandring i bedehuset. En kulturell Øravandring. Riktignok MED fortelling om hvem som var i de forskjelllige husene. Anektoter og fortelligner om folk som bodde på Ør'n før i tiden. Om både gøytt og ilt som hadde skjedd. Farskstrek og troskyldige kommentarer som fremdeles lever på folkemunne..

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Den kulturelle stunden vi fikk på bedehuset startet med allsang. Vårsøg- som seg hør og bør i Surnadal på denne tiden av året.  Senere på dagen ble det annonsert med både visesang, Kulturskolen skulle ha framføring og Kristien Svendsli kom for å synge fra Cden sin "stemmen fra havet". Bedehuset har blitt nydelig oppusset både utvendig og innvendig. Etter den store åpningen av bedehuset i fjor har det vært i bruk ved flere anledninger. Blandt annet til jueltrefest.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Lars Løset fortalte om gode minner fra en god oppvekst på Øra. Fotalte om kjente størrelser på Ør'n slik som Per Brubakkå som hadde vårre i Gasa.. Om han Helmer som var den som fikk den første TV'n på Øra. Om ho Magnhild på Cafe Corner som velvillig delte en tiøres karamell, fordi gutanj bare hadde fem øre- og tiøreskaramellen var SÅ mye bedre enn den som kostet fem øre.. Han fortalte om ho oldemor som var oldemor åt aill. Gode historier og minner, men også skrekkelige minner fra den gangen ho Rannei Moe vart overkjørt av en moped og nesten omkom. 

Og vi fikk høre om alle forretningene som var på øra. Frisør, og flere forskjellige krambuer- Heggstadbua og Grimsmobua. Gullsmed. Badstua i Brannstasjonen. Og sportsbutikk og sykkelfarikk. Blikkenslager og skredder. Skomaker. Øra var virkelig et stort handelssenter, men det var også preget av industri og transport. Et yrende liv på Øra i "gamle dager"... Ja kanskje var det slik da som det var nå i dag...

Det var tett mellom høydepunktene i Lars Løsets fortelling fra øra. Og publikum var lydhør til gangs. Lo og hadde ei flott stund sammen.

 

 

 

 

 

 

 

 


Publikum tok i alle fall poenget da han fortalte om et av sine store dilemmaer i oppveksten. Han hadde nemlig spart seg opp penger til å kjøpe seg pengebok, den sparsommelige Lars. Akkurat nok til å kjøpe den pengeboka han hadde sett seg ut. Men da kom dilemmaet... Skulle han satse på ei pengebok uten å ha peng å ha i den. Eller beholde pengene, men da være uten pengbok? Han godeste Lars satset på- ja, nettop- det siste alternativet....

Nede i Øragata var det et sydende liv. Folk over alt. Og mye spennende å se på og oppleve. Her var det boder i fleng. Boder med riktig gode håndverksprodukt. Strikkede lester og jakker. Gensere. Strikkede og heklede duker.

Her var også god hjemmelaget mat i fleng. Det er arti at det er så mange som kommer og tiulbyr sine produkter. øramargtnan har blitt et samlingssted for kortreist mat i en skala som vi ikke visste fantes lenger her på traktene. Alt fra fisk (laks i alle fasonger og gammelsalta sei) til Sylte-kjøtt og lefser. Øra vel solgte kaffe og bakels. Og det ble ei råd med mat både her og på mage andre plasser. Hammerstuene ikke minst. Sulten skulle man ikke behøve å forlate Øra.

 

 

 

 

 

 

 

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Ungene hadde også mye å trøye seg med på Martnan. Hesteskyss og båtskyss var to populære tiltak. Likeså barnas eget loppemarked. Det var stas å få lov til å selge gamle leker. Kanskje ble det også kjøpt noen nye? Byttet på...

 

 

 

 

 

 

 

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 


Men aller mest var det bare godt å gå rundt omkring. Treffe folk. Slå av en prat. For det er DET det handler om- å ha tid til ei god stund sammen med gamle venner og kjente. Mimre litt. Prate litt. Sitte på trappa og ta en kaffekopp mens folket strener forbi. Nikke til kjente og ukjente.

 

 

 

 

 

 

 

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Og i morgen er det enda en dag med Martna på Øra. Rakk du ikke å få med deg dagen i dag, så er det gode muligheter til å få noen fine stunder på Øra i morgen. Med loppemarked, boder med flotte håndverksprodukter, mat og ting og tang. Muligheter til å treffe andre. Til å kose seg. Det blir også martnadsstemning med trekkspillmusikk. Så alle som var opptatt med andre dager og martnaer i dag- i morgen er det nye muligheter på Øra!