Fra gutterom til arbeidsliv:
Digitale ungdommer - en kjemperessurs
Mens behovet for arbeidskraft innen blant annet helsesektoren og digitale fagfelt stadig øker, står 100 000 unge mennesker mellom 18 og 30 år - en digital generasjon - utenfor arbeid og utdanning. Ole Kristian Simensen og Vegar Skei er eksempler på unge talenter, som har funnet en god vei fra gutterommet og til arbeidslivet.
– Det er så mye talent og kompetanse der ute, som ikke får en vei de fortjener.
Ordene tilhører Lars Utstøl, daglig leder i Kunnskapstrening IT. Han både jobber med- og brenner for å skape nye karrierer for unge mennesker, som tross gode forutsetninger for å lykkes i et digitalt samfunn, har falt utenfor det «vanlige» skoleløpet eller arbeidslivet.
Sammen med næringsliv og ulike utdanningsinstitusjoner, utvikler firmaet talenter for det han kaller fremtidens arbeidsmarked.
Og Utstøl er klar på hvilken enorm ressurs de som har «falt utenfor» er.
– Vi har jobbet med rundt 300 digitale talenter i Norge, og mye av det samme går igjen. De har masse talent, og er bortimot verdensmestere når det gjelder å lære nye seg nye ting. Generasjonen som kommer opp er mye bedre på egen læring enn den forrige generasjonen, sier han, og spør retorisk:
– Hvem vil bedriftene ha om ti år – de som lærer seg ting på egenhånd, eller de som kan gå med på å ta kurs i Oslo, hvis de får tre netter på Grand Hotell og gratis mat?
Målgruppa til Kunnskapstrening IT når de skal utvikle digitale talenter er fortrinnsvis «gamere», som ikke har gått den vanlige skoleveien.
– I Norge er det 120 000 mennesker som tilhører denne gruppa, og det man ser generelt i hele Norden, er en enorm mangel på arbeidskraft innenfor både helse og digitale fagfelt, sier Utstøl, og fortsetter resonnementet med hvordan disse utfordringene kan løses:
– Vi kan bruke skolesystemet, og der skjer det veldig mye bra innenfor digitale fag. Det vil gi resultater på sikt, men vi har allerede kapital – i form av for eksempel de 6 000 unge menneskene i Møre og Romsdal som ikke har valgt den veien.
Utstøl anslår at rundt 70 prosent av de som er inne på Kunnskapstrening IT sine årskurs, ikke har fullført videregående skole.
– Spiller man fotball får man respons med én gang. Gamere får ikke den samme responsen for sin interesse. Det er viktig at man i skolen blir gjenkjent for de kvalitetene og interessene man har. Det handler om å se hverandre, hvem vi er og den kompetansen vi har. På den måten kan vi løfte hverandre.
Lars Utstøl (t.v.) fra Kunnskapstrening IT og Ole-Kristian Myrbostad fra NAV Møre og Romsdal.
– Oppleggene må tilpasses personene - ikke omvendt
Under emneknaggen #fremtidensmedspillere møttes aktører fra det offentlige, privat næringsliv og Kunnskapstrening IT til arbeidsmøte onsdag denne uka.
Overordnet tema var det store behovet næringsliv og samfunnet ellers vil ha for digital kompetanse framover – og hvordan man kan samarbeide for å få unge, digitale talenter til å være en sentral del av løsningen på denne typen utfordringer.
Innveno var vert og arrangør, og Innveno-sjef Magne Løfaldli var tydelig engasjert om temaet.
– Alle skal på død og liv presses inn i en fordømt firkant, men det er langt fra alle som passer der, sier Løfaldli, og understreket viktigheten av å tilpasse opplegg etter folk, og ikke omvendt.
– Ta Innveno som et eksempel. I forhold til størrelsen på firmaet vårt er vi med på enormt mange prosjekter, og det er fordi vi tilpasser løpet etter behovet. Det er faktisk så enkelt, og så vanskelig, sier Løfaldli, og legger til:
– Som del av WoodWorks! Cluster har vi lovet myndighetene av vi skal lage digitale tvillinger av hele hus. Da kan vi enten leie inn dyre konsulenter, eller bruke folk som har kompetansen, og la dem utvikle både konfigurasjonssenteret og seg selv. Vi ønsker å gjøre det siste; å lære opp og utdanne egne folk, og da må vi tilpasse oppleggene etter personene som skal inn i dem.
To av personene som er inne hos Innveno, er Ole Kristian Simensen og Vegar Skei.
Mens Ole Kristian nå jobber mest med utviklinger av nettløsninger, fokuserer Vegar på 3D-design. Gjennom samarbeidet til Innveno, Kunnskapstrening IT og NAV, startet de to på forkurs i 2018, og deretter årskurs.
– Da jeg gikk skole hadde jeg ingen interesse av det jeg holdt på med, jeg valgte bare for å velge. Det gjorde at jeg måtte lære mye ikke syntes var interessant, sier Ole Kristian, og får støtte av Vegar:
– For min del blir det lett for formelt og seriøst, mens på kursene foregår kommunikasjonen på Discord, som alle gamere bruker. Det er et kjempepluss, sier han, og legger til:
– Særlig forkurset er helt genialt. Der kjenner man om det man holder på med passer en. Da jeg var med der fant jeg ut at «Dette er meg, det er dette jeg vil fortsette med», og se nå – nå er jeg til og med mentor, og greier, smiler Vegar.
Magne Løfaldli lar seg provosere av at alle skal presses inn i et A4-opplegg, selv de dette ikke passer for.
– Ole Kristian og Vegar er stjerneeksempler
Ole Kristian og Vegar holder nå på med å lage et testprosjekt innen parametrisk design.
– Det vi gjør nå er mest for å lære oss kompetansen for å få alt til å fungere – alt fra design av produkter til utvikling av en nettside egnet for salg og lignende, sier Ole Kristian.
Han viste de frammøtte, som blant annet kom fra Pipelife, Trollheim og Surnadal kommune, en nettside der kunder kan designe og kjøpe en trehylle. I det øyeblikket kunden gjør endringer på hyllens mål eller design, endres også prisen i sanntid, forteller Simensen.
Dermed kan kunden gå inn og lage produktet akkurat som man vil ha det, og idet man kjøper det, blir fila med produktet automatisk sendt til leverandøren som skal lage det.
– Hvis du vil ha ei hylle, men IKEA-hylla ikke passer, kan du med denne løsningen få stilt inn målene helt selv, sier han.
– Alt det i dag kreves manuelle modeller for å regne ut, som for eksempel hvilke miljøkonsekvenser endringene man gjør på produktet vil få, regnes ut av programvaren. Det gir store muligheter for automatisering av administrative rutiner, supplerer Magne Løfaldli.
Kurstilbudet til Kunnskapstrening IT er knyttet blant annet til Universitetet i Stockholm, og fagfeltet Vegar og Ole Kristian nå jobber innenfor, er det vanskeligste å komme inn på i hele Sverige.
– Ole Kristian og Vegar er fantastiske talenter, og stjerneeksempler på hvilken fantastisk reise de kan få hvis ting blir lagt til rette for dem, sier Lars Utstøl, og legger til:
– De representerer en gruppe som ikke nødvendigvis har vært i vanlig arbeid eller skole, og sammen med blant annet NAV må vi se på hvilke dører vi kan åpne for slike digitale talenter. Det er viktig at vi andre lytter til Ole Kristian og Vegard, slik at vi kan sikre at de og andre som dem kan få mulighetene de fortjener.
Demonstrasjoner ved Vegar og Ole Kristian.
– Et problem at bare teoriflinke får innpass
Ole-Kristian Myrbostad fra NAV Møre og Romsdal støtter Utstøl når det gjelder viktigheten av å komme den digitale generasjonen i møte.
– Det er kjempeviktig å imøtekomme denne gruppens behov. Det kan gjelde såpass enkle ting som når på dagen man starter kursvirsomheten. Hadde vi satt opp et møterom klokka 8 om morgenen, hadde 70 prosent falt fra allerede da, sier han, og legger til:
– Det handler om å starte i trygge omgivelser og bruke verktøyene de bruker. Det er kanskje ikke å forvente at gamerne jobber 8-16, så for å utnytte den kompetansen og kunnskapen de sitter på, handler det om å komme dem i møte, og tilby dem opplegg på deres premisser.
Myrbostad forteller videre at flere digitale talenter som Ole Kristian og Vegar har blitt fanget opp av opplæringstjenesten og NAV.
– Opplæringstjenesten har tett kontakt med lokale NAV-kontorer, så hvis unge elever faller ut og føler at skolen ikke fungerer godt for dem, har man en dialog med NAV for å sjekke hvilke veier det kan være aktuelt å gå.
Utstøl forteller at det innen spillutviklingsbransjen, som er stor i Sverige, er et økende problem at bare de teoriflinke får innpass.
– De som har gjort andre ting, som er mer praktiske og har annen livserfaring, mangler helt i denne sektoren, sier han, og slår et slag for mer bruk av realkompetanse som inntakskriterie ved norske institusjoner for høyere utdanning.
– Det ligger allerede inne i regelverket, så vi må bare bruke det mer. Disse digitalt kompetente ressursene finnes i alle lokalsamfunn i Norge, og vi kan ikke tillate oss å leve i en situasjon der unge talenter ikke får blomstre.
Kunnskapstrening IT-sjefen roser Innveno for at de legger ned en innsats for å utvikle unge arbeidstakere.
– Vi jobber livet av oss for å få på plass gode overganger fra studieløp til interessante muligheter videre. Det gjør vi sammen med lokale bedrifter, og det Innveno har gjort med og for Ole Kristian og Vegard, er helt fantastisk. Det er en god illustrasjon på hvordan dette kan gjøres med stor suksess.
Mari Bøe fra Innveno setter pris på de gode ordene fra Kunnskapstrening IT-sjefen:
– Ja, vi liker jo å tro at vi ser hva som trengs på begge sider, og at vi klarer å koble det sammen, smiler hun.
Pipelife og Trollheim lot seg inspirere
De lokale representantene på arbeidsmøtet lot seg også tydelig engasjere av temaet.
– Ideene som kommer frem her er veldig gode. Vi i Pipelife trenger folk med sterk IT-kompetanse nå, vi kommer til å trenge det om fem år og vi kommer til å trenge en drøss av dem om 10 år. Og da ikke bare de som har studert informatikk, men folk som kan ulike prosesser innen IT. Jeg synes dette er veldig interessant, og det er ingen som helst tvil om at vi og flere trenger denne typen kompetanse, sier Lise Mari Brøske i Pipelife.
Conny Hansen i Trollheim AS lot seg også inspirere.
– Nå som vi jobber mye med automasjon og droner, vil vi trenge masse kompetanse. Den har vi ikke per i dag, sier han, og legger til:
– Hadde vi hatt mulighet til å gå ut og hente inn lokalt, slik Innveno har gjort, ville vi absolutt vært interesserte. Jeg synes dette høres kjempeartig og veldig interessant ut, og en god start på et samarbeid innen dette feltet.
– Ja, samfunnet trenger de digitale talentene mer enn talentene trenger samfunnet, for å si det litt banalt, sier Lars Utstøl, mens Ole-Kristian Myrbostad fra NAV Møre og Romsdal legger til:
– Her handler det om at man tar noe litt grovt og finpusser det, og finner de mange bedriftene som kan ha behov for denne typen kunnskap. Det er en mulighet til å gjøre et vanvittig samfunnsløft, for vi har mange unge som ikke er i arbeid eller utdanning – men som sitter på mye kompetanse på gutte- og jenterommene.
Mari Bøe (f.v.), Vegar Skei, Ole Kristian Simensen og Magne Løfaldli.
Innveno, Pipelife og Trollheim er medlemmer av Trollheimsporten.