Drømmedag 2017

Besøk hos sykehusklovnene ved St. Olavs Hospital i Trondheim

Denne opplevelsen starta allerede i desember på ei vanlig MOT-økt som alle niendeklassinger med MOT-skole får. MOT-økta handlet om drømmer, og om det å følge sine egne drømmer. Vi kunne  få muligheten til å oppfylle vår egen drøm, med hjelp fra MOT. Alle sammen skrev en søknad, og i min søknad skrev jeg at jeg ønsket å besøke sykehusklovnene. Jeg har sett reklamefilmer på TV av sykehusklovnene, og syntes de gjør en flott jobb. Drømmesøknaden ble sendt, og jeg var spent på om denne kunne oppfylles.

Når det nærma seg april, var hele søknaden nesten glemt. Jeg hadde det i tankene noen ganger, men tenkte at MOT hadde gitt ut alle sine drømmedager. Men en dag i april kom MOT-coachene på skolen vår, Eva Sæterbø og Laila Sollid, inn på vårt klasserom. De hadde MOT-genserne på og sa at en i klassen skulle få oppfylt en drøm. Den som får drømmedagen sin oppfylt er jo veldig heldig, tenkte jeg. Så sa MOT-coachene at det var ei jente som hadde ønsket seg et besøk hos sykehusklovnene, og da skjønte jeg det var meg. Jeg ble veldig glad og greide nesten ikke slutte å smile.

I mai, før jeg skulle dra, bestemte vi oss for å samle inn litt penger til inntekt for sykehusklovnene, og stekte "bakels" her på skolen. Jeg tok med meg klassen min, som hjalp til på kjøkkenet og med salg. Alle på ungdomsskolen fikk kjøpe, og vi samlet inn 2532 kroner.

Da dagen var kommet, i slutten av mai, kjørte jeg og mammaen min, Anne Rognskog, til St. Olavs Hospital i Trondheim. Jeg gledet meg, men var utrolig spent (og litt nervøs), for jeg visste ikke hva jeg gikk til. Da vi kom inn i foajéen på Kvinne -og barnesenteret var jeg veldig spent.

Plutselig kom det noen smilende klovner dansende bortover gangen. De strakte ut armene og presenterte seg: Zapp og Beatriks Brennemanet Bringebær. De var i rollene sine hele tiden, og det var veldig viktig at de hadde nesene på så lenge det var pasienter tilstede. Da de tok av klovnenesen møtte jeg to blide damer med navn, Elizabeth Piro Volan og Freya Stang. De var veldig glad for at jeg ville komme på besøk, og ble veldig glad  for pengegaven.

De fortalte at de fleste klovnene har skuespillerutdanning, og at klovnene på St. Olavs Hospital opptrer på ulike avdelinger hver dag. Alle har egne klovnenavn og får designet to eller tre egne kostymer. De må være nøye med renhold, og vasker kostymene hver dag på grunn av smittefaren. De jobber med de som er fra null til 18 år, men er selvfølgelig hyggelig og underholdende til de voksne også. Noe som overrasket meg er at de alltid improviserer og aldri planlegger noe. Før de går inn til pasientene får de kun vite navn og diagnose, de må selv finne ut hvordan pasienten er, beskjeden, frempå, lei seg eller glad.

Sykehusklovnene er nå en del av et forskningsprosjekt. Det forskes på om deres underholdning kan brukes til  avledning for å redusere smerteopplevelser for eksempel ved setting av sprøyter.

Jeg fikk være med ned til garderobene og klovnene var i rollen sin selv om det ikke var folk i gangene, slik at om det kom noen var de klare til å spre glede. Jeg fikk med meg en liten boks med ulike rekvisitter, som såpebobler, spilledåse, kort, tusj, tommestokk osv. Vi gikk inn til sykehusets førskole der barna gikk på skole og barnehage. Før vi var kommet inn var klovnene i full gang med konsert sammen med en på førskolen. Vi fant frem rytmeinstrument og dansa og hoppa. Jeg fikk en liten omvisning og var med hele tiden. Det var mye å holde styr på og jeg ble imponert over jobben til sykehusklovnene. De går rundt omkring hele dagen og sprer glede og underholder alle.

Dagen endte i garderoben og jeg takka for meg. Jeg synes sykehusklovnene gjør en fantastisk innsats og jeg ble utrolig imponert.

Jeg er veldig glad for at jeg fikk være med sykehusklovnene i deres hverdag på barneavdelingen.

Ine Fiske, 9EF Surnadal ungdomsskule

Foto: Anne Rognskog

Link: www.sykehusklovnene.no