Ei lita solskinnshistorie

er det Trollheimsporten kan bringe videre til sine lesere i dag. Kan du tenke  deg  hvordan det ville være å vokse opp som enebarn og plutselig, i en alder av 70 år, få vite at du har en ti år yngre søster i USA? Det er hva Astrid Møkkelgård i Rørdalen har opplevd det siste halvåret

 

For å gjøre en lang og gripende historie kort, så ble Astrid som nyfødt plassert på et barnehjem i Oslo. Tre år gammel ble hun adoptert, og vokste opp i Trondheim som enebarn. Men hun har så lenge hun kan huske visst at hun var adoptivbarn.

 

Men som adoptivbarn flest, følte hun  etter  hvert  et behov for å finne svar på en del spørsmål:

Hvem er jeg egentlig? Hvem var mine biologiske foreldre? Hvorfor valgte min mor å adoptere meg bort? Har jeg søsken eller andre slektninger?

 

Mange rådet henne til å kontakt Tore på sporet, men det er ikke Astrids stil. Hun begynte å undersøke på egen hånd. Da var hennes foreldre  i  Trondheim begge døde.

 

Først fant hun sin far, som visste om henne, og som var glad for at hun tok kontakt.  Hun fikk også tre brødre og mange nieser og nevøer med på kjøpet. De har hatt god og jevnlig kontakt siden.

 

Sist desember fikk hun kontakt med sin søster , som bor i Meredith, New Hampshire, og allerede i januar reiste Astrid alene over på besøk. Søstera, Christine, som også er enebarn, ble helt overlykkelig over å få vite om at hun hadde en søster i Norge. Deres mor ble gift med en norsk mann like etter krigen og flyttet til USA. Hun lever enda og er 92 år, men har dessverre Alzheimer, så Astrid fikk hilse på henne og se henne, uten at mora visste hvem hun var.

 

I disse dager er søstera Christine og mannen David på besøk hos Astrid og Erling i Rørdalen, og etter helga reiser de alle fire nordover for å besøke slekt i Lofoten, der Astrids og Christines mor kommer fra.

 

Astrid og Christine har funnet ut at de har mange likhetstrekk, og de blir aldri opprådd for

samtaleemner. Det at Astrid vokste opp med engelsk mor og fikk engelsk inn med morsmjølka, er også til god hjelp når de skal kommunisere.  Sist høst meldte Astrid seg på datakurs, for lettere å kunne kommunisere med søstera, og siden har e-postene kryssa Atlanteren flittig.

 

- Jeg har vært heldig, sier Astrid, - jeg har fått en søster som jeg liker og er blitt glad i og som jeg vil ha kontakt med så lenge jeg lever.

 

- Og jeg har ikke bare fått en søster, men en stor, flott familie i Norge, sier Christine.

 

Og i kveld samles hele familien til fest med nieser og nevøer og deres  barn  igjen.