Else May Botten med arbeiderhistorien i blodet

På tur til Surnadal og Rindal 1. mai fikk Else May med seg et lite bordflagg da hun skulle ut gjennom døra. Ikke hvilket som helst bordflagg far Kolbjørn stakk til jenta si på en slik dag. Dette var bordflagget som ble brukt av "arbeiderbevegelsen"  på Enge i 1905. Falmet, slitt. Fullt av historie.

Else May er grunnleggende opptatt av  det vi så fint kaller solidaritet; det å være naboer, venner. Å stå i lag, bry seg, finne løsninger og ta ansvar SAMMEN. Ikke rart det når man ser på bakgrunnen hennes.

Oldefaren hennes jobbet på Enge Tresliperi i Valsøyfjorden på begynnelsen av forrige århundre, men var uheldig og kom ut for en ulykke som gjorde at han ble skadet i ryggen og ble liggende hjemme i senga si i to år. Med 7 unger og kjerring og ingen inntekt Det fantes på den tiden ingen sykekasse eller trygderettigheter. Ganske fortvilt skulle man tro. Men arbeiderbevegelsen var tidlig sterk på Enge.Kollegaene hans gikk sammen og ble enige om at alle skulle gi en viss prosent av inntekten sin til familien slik at de kunne overleve. En sterk solidaritetshandling i et lite samfunn. Den spede begynnelsen til de rettigheter samfunnet vårt har bygd opp det siste århunderet.

Det var mange som hadde møtt opp for å høre på Else May denne 1 mai ettermiddagen. De fikk høre henne prate med iver og glød om de sterke personlihetene i Norge som virkelig har vært med på å bygge det gode samfunnet vi har i dag. Bygd med solidaritet og samarbeid som grunnstener. Einar Gerhardsen, Gro Harlem Brundtland og Jens Stoltenberg er de tre store som har gjort utrolig mye for å bygge samfunnet vårt. Bygge skoler, sykehus, veger. Innføring av strøm som gav kjøleskap go komfyrer i alle hjem. Kvinner ut i arbeid. Utdanning. Foreldrepermisjoner. Full barnehage-og sykehjemsdekning. Et godt næringsliv med gode rammebetingelser. Dagpenger. Trygderetigheter. For å nevne noe.

Enda er det mye igjen til vi har bygd idealsamfunnet. Kanskje kommer vi aldri dit. Men står vi samen vil vi greie mye. Vi skal ha visjoner og mål. Vi skal være utålmodige. Samtidig som vi skal være tålmodige. For slik byging tar tid. Vi har bygd oss mange yttre goder. 

Nå har tiden kommer for å bygge folket, var Else May's budskap for tiden vi er i i dag. Vi må bygge folket slik at de har det godt inni seg. Bygge folk som er glade og trygge. Vi må snakke med hverandre slik at vi kan forstå hverandre sa Else May. Da kan vi kanskje få bukt med rusmissbruk, vold og depresjoner.

Det var ikke bare tale for dagen. Ragnhild Stavne Bolme leste dikt og Eva Lillegård bød på vakker sang.       Ragnhild hadde funnet ei gammel bok fra sekstitallet skrevet av Kolbjørn Løberg (faren til Eivind "Ratteti" Løberg for de som er gamle nok til å huske den hjetreknuseren). "Fred på jorda" og "Karakterer" var de to diktene Ragnhild leste for oss. Dikt til ettertanke.

Eva Lillegård sang tre vakre sanger. En god, velkjent vårsang fra Surnadala. En som Jon Østenghov hadde skrevet teksten på og en som var bandet hennes, GLØD, sitt verk. Surndalssangen var "Vårsøg" av Hyllbakk/Sommerro. Østeng Hov sitt dikt "Kjærlighet" var tonesatt av Anne Stine Loen i GLØD, mens Anne Stine sammen med  Tore Aune Fjeldstad hadde laget den siste som ikke har fått noen tittel enda, men som handler om å passe seg for selvrettferdigheten. Eva er et stort sangtalent fra Rindalsskogen. Datter av Einar Lillegård som hadde kontroll med knapper og dubbeditter på anleggsiden. Eva viste at hun har ei god og kraftig røst og hun synger så tydelig at det faktisk går an å få med seg teksten. Det får hun ei stor stjerne i margen for!

Forøvrig var det en trivelig ettermiddag med mye tid til å snakke med venner og kjente. God stemning med kaffe og ( kjempegode) bløtkaker! Loddsalg og mange mange gevinster. Else May i trivelig passiar med Ola Lileholt, gammeldoktoren, som i sin tid også var doktor uti Halsa. En god venn av både Else May og resten av familien hennes fra den gangen.