En dame med tæl

Friederike med hjemmekontor. Privat foto.

Trives i lille Surnadal

Friederike Zwick kommer fra Bergisch Gladbach - en stor by ved Köln i Tyskland. Det er stor forskjell på hjembyen og Surnadal.

-Jeg liker bedre at det ikke er så stort, forklarer Zwick.

Hun kom til Norge da hun flyttet til Trondheim i 2007. Der møtte hun sin mann som også er fra Tyskland. Han hadde da allerede bodd i Trondheim noen år.

De skaffet seg hytte i Vindøldalen. Det var deres første kontakt med Surnadal.

De har fire barn. Den eldste går i fjerde klasse, og ynstemann er fire år. Da eldstejenta skulle begynne på skolen, og minstemann bare var noen måneder, flyttet de til Surnadal.

-Alle sammen er veldig fornøyde med at vi flyttet hit, forteller Friederike.

Språk

Friederike synes at norsk er ganske likt tysk både med ord og grammatikk, og at det gikk greit å lære å snakke norsk. Men det tok en stund før hun skjønte hva folk sa på grunn av alle dialektene.

-Nå hører jeg surnadalsk hele tiden på skolen, så nå har jeg vent meg til dialekten her. Så det går greit.

Barna hennes snakker også dialekt.

-Hjemme snakker alle tysk, men i leken går det ofte på surnadalsk, forklarer Friederike.

Hun forteller videre at hun er glad i grammatikk, og at hun har hatt latinsk som første fremmedspråk i hele ni år på skolen.

Sirkuskunster

Da Friederike var omkring 10 år, startet hun på sirkusskole for barn. Denne skolen forklarer hun slik:

-Hvis man ser for seg en kulturskole - med tradisjonelt sirkus som tema.

Etter hvert trente hun mye, og hun ble selv trener på denne skolen.

De fleste elevene var mellom 8 og 20 år, men noen ganger var det yngre elever også.

Det var ulike sirkusdisipliner, blant annet akrobatikk, trapes, enhjulssykling og sjonglering.

De hadde oppvisning rundt omkring.

-Vi reiste litt i rundt året før fotball-VM. Da var vi på mange plasser i Tyskland. Det var veldig artig.

Ellers opptrådte de mest i nærheten på diverse fester og barnebursdager.

De hadde prosjekter i barnehager og skoler. Da hadde de en uke med sirkus som tema som de avsluttet med oppvisning til foreldrene.

Framføring i sirkusskolen med tissue. Privat foto.

Ville utenlands

At hun kom til Norge var i utgangspunktet tilfeldig. Da hun skulle skrive masteren sin, ville hun utenlands. Hun sendte derfor søknad til flere plasser i Europa, og fikk et veldig hyggelig svar fra NTNU.

Hun dro tilbake til Tyskland for å skrive ferdig, og hun manglet litt praksis.

Etterpå tok hun doktorgrad i bioteknologi ved NTNU.

Hun ville ikke fortsette med lab, og savnet å ha med barn og unge å gjøre. Derfor tok hun PPU – praktisk-pedagogisk utdanning - etterpå.

Aktiv dame

Nå bor de i Surnadal og har fire barn; to jenter i 3. og 4. klasse, en gutt i første klasse og en fireåring i barnehagen.

Det er travelt for tiden. De prøver å følge skoledager, sette opp timer og ha vanlige rutiner, men det er ikke alltid så lett og få det til. Det er tre planer å forholde seg til, og minstemann vil også ha noe å gjøre.

Til vanlig jobber Friederike på Øye skole – 6 km fra hjemmet sitt. Hun sykler på jobb hver dag. Nå blir det mest sykling med el-sykkel, da det er tungt å sykle med barna med vanlig sykkel.

Av og til sykler de eldste barna også, og av og til tar de buss. Det er avhengig av hva de skal på ettermiddagen også, om de skal på treninger.

-Det er godt å komme ut og kjenne på været. Når man sykler, har man tid til å tenke. Det er en rolig start på dagen, forklarer Friederike.

Hun har holdt på med turn for barn i litt over to år. Det startet i 2018 med to grupper. Det var stor interesse blant barna på skolen. Hun har ikke så mye turnerfaring selv, men elevene etterspurte det, og da startet hun opp med det.

Det har vært litt utskifting i turngruppa, men det har hele tiden vært veldig mange som har vært med. Nå er det hele tre grupper - med rundt 50 turnere tilsammen.

Håndstående på tur i Trollheimen. Privat foto.

Hjemmekontor

Nå er hun kontaktlærer for en 7. klasse ved Øye skole.

I starten på koronatiden hvor mange trengte ekstra hjelp i den nye situasjonen, var det mye jobbing. Hun har sine tre egne småskolebarn på hjemmeskole, og minstemann på hjemmebarnehage - samtidig som hun svarer på telefon og chat fra elever og foreldre som trenger hjelp i den ennå ganske nye hjemmeskolesituasjonen.

Planlegging og retting måtte legges til kveldstid, da det var mye å hjelpe til med.

Nå finner både hennes barn og elevene hun er lærer for bedre frem. Ingen trenger så mye hjelp lenger, så nå har det roet seg litt.

-Det er fortsatt retting og planlegging om kvelden, men litt fritid blir det også, legger hun til.

Gleder seg til skolen åpner

Snart skal de tre eldste på skolen igjen. Om den minste skal på barnehagen igjen, er ikke bestemt enda.

-Vi får se hvordan dagene blir. Det er korte åpningstider på barnehagen, så vi får se om det blir til at vi benytter barnehagen når vi sykler dit både for bringing og henting.

Gutten selv vil helst være hjemme.

-Han synes hjemmeskole er veldig interessant, og kunne gjerne fortsette med det.

Han trives med storesøsknene, og synes det er artig å få være med.

Skolebarna gleder seg skikkelig til skolen.

-Det er greit hjemme, men de savner nok venner og den vanlige hverdagen, tenker mor.

Glad i å være ute

De var på hytta nesten hele påskeferien.

I helga dro familien på telttur i Todalen i finværet. De gikk mot Bjøråskaret, over tregrensa. Barna lekte i snøen, og de hadde det veldig artig.

-Også ble det tur opp til Bjøråskaret for noen av oss på søndag, legger hun til.

Bilder fra teltturen (Private fotoer):