En iskald morgen

Lengsel
 
Så stille og kald
Du står i din hvite kjole
Dine armer så tunge
Du retter deg opp
Mot gryende stråler
Fra forsiktig januarsol
 
I morgenrim og frost
Venter du spent
På dagene som kommer
Med varme og lys
Glade farger og fuglekvitter
 
Godt skal det bli
For menneske og gran
Når våren viser sitt ansikt
Med sol og gryende liv
Til glede for alle som lever
 
                        Wenche Rennan
 
 
 
 
 
 








Lysende Håp
 
Vevre stråler fra synkende sol
Tvinger seg fram mellom nakne grener
Snart går den ned over hvite fjell
Minner oss om kvelden som kom
For de som sto oss så uendelig nær
 
Når solstrålene svinner bak furua sin topp
Gir den oss håp for det som skal komme
Når dagen igjen gryr og vi retter vårt blikk
Mot lys og varme, glede og minner
Vis da dine stråler til de få som kan se
 
                       Wenche Rennan