En viktig bijobb

- Birøktinga startet med et ønske om å sommerfugler, humler og bier i hagen, derfor plantet jeg planter som tiltrekker seg insekter, forteller Skjermo.

Nå har hun drevet med birøkting i 15 år, har for tiden ni bikuber og mange hundre tusen honningbier. Disse produserer honning til en fast kundebase som hun selger til.

Det finnes ikke ville honningbier i Norge. Kommer man tilfeldigvis over honningbier har de rømt fra en røkter, opplyser Skjermo. Hun har selv opplevd såkalt «sverming» flere ganger, senest i juni i år. Sverming skjer når oppstår overpopulasjon i bikubene og en dronning velger å forlate kuben med en tredjedel av bifolket. Hvis de da ikke har en ny bikube i nærheten å danne et samfunn i, vil de søke seg lengre vekk. Bisvermen som forlot sitt tidligere hjem på Telstad valgte å ta turen ned til sentrum, nærmere bestemt boligene ved legesenteret, før den dro videre til fjøsveggen til Øyvind Holte. Der ble bisvermen avlivet da det ikke var råd å få tak på den uten å rive veggen.

Skjermo forteller at det i dalføret er fire som driver med birøkting, i tillegg til røktere i Todalen, Svinvika og Romundstadbygda. Når Nordmøre Birøkterlags nybegynnerkurs er ferdig blir det atter flere bikuber i Surnadal, både på Kvanne og i Bæverfjord. Hvis man i tillegg ønsker å bli sertifisert birøkter må man gjennom et kompetansekurs og avlegge eksamen. Da kan man gjennomføre helsekontroller i egen bigård. Alle bigårder må registreres hos Mattilsynet, og generelt preges birøkting i Norge av strenge kontroller i alle ledd.

- Møre og Romsdal har de friskeste biene i Norge, ja, i hele verden, sier Skjermo.

Det er ikke påvist varroamidd verken i Møre og Romsdal eller Sogn og Fjordane, og for å unngå tilfeller av midden i Møre og Romsdal er det ikke tillatt å kjøpe bier fra andre fylker. I Norge er det generelt lite bisykdommer, noe som kan komme av store avstander og små bestander. Bier kan kun kjøpes fra sertifiserte birøktere eller Norges Birøkterlag, og hvis man finner bier som man ikke klarer å spore tilbake til en birøkter, må de destrueres. Birøkting i Norge er dessuten unikt i at det ikke brukes pesticider (insektmidler), noe som gjør at det ikke er tillatt å bruke bivoks fra land hvor det da kan være utstrakt bruk av pesticider. Det gjør norsk bivoks til mangelvare, og den resirkuleres flittig.

Alle monner drar

Det er spesielt de siste årene at bie- og humlebestander har opplevd store endringer. For fem år siden slo FN alarm angående såkalte kolonikollapser, og bier og humler har dødd i så enorme mengder at de i noen verdensdeler er utrydningstruet. Man har ikke vært i stand til å finne et konkret svar på hvorfor dette skjer, men både midd, sykdommer og pesticider kan være årsaksmedvirkende. Men de mange dramatiske medieoppslagene har gitt resultater, for de siste to-tre årene har det vært en oppgang i interessen for bier og humler. I Oslo har det nylig blitt opprettet pollinatorpassasje og biokorridor, hvor insektvennlige planter gjør livet lettere for urbane bier. Samtidig aksjoneres det gjennom «Bie elsker blomst», hvor Det norske hageselskap, Norges Birøkterlag, Moseplassen og Nordic Gardens samarbeider om å øke biebestanden i Norge. Lokale hagelag og birøkterlag jobber i tillegg sammen for å spre frø, løker og informasjon.

Men det må ikke nasjonale aksjoner eller kampanjer til for å gjøre en forskjell. Mange har oppdaget at det er enkelt å bidra for å bedre forholdene, uavhengig av om man bor på bygda eller i byen. I sin egen hage kan man passe på å plante attraktive vekster for insektene, her finnes det utall å velge mellom. Se Summende hagers nettside for eksempler. Skjermo har følgende oppfordring:

- Dersom folk ønsker å se humler, sommerfugler og bier i hagen nå, så er min anbefaling å ta en tur til hagesenteret og kjøp for eksempel solhatt og oktoberbergknapp. Blir det en fin høst, så kommer disse staudene til å trekke til seg mengder av sommerfugler, bier og humler.

Et bieliv

Bifolket har et strengt hierarki. Straks en bie er født starter den å pusse og rydde, da er den en pussebie. Noen dager senere blir den en ammebie, siden byggebie, vaktbie og til slutt trekkbi. Samtlige av disse arbeiderbiene er hunkjønn, mens hankjønn (droner) kun har befruktningsansvaret å tenke på. Når dronene har gjort sitt blir de kastet ut av arbeidsbiene, i det som kalles droneslaget. Til slutt gjenstår det kun arbeiderbier i kuben og slik er det gjennom hele vinteren. Levetiden er kortere om sommeren, mens bier som blir født på høsten har evnen til å stoppe aldringsprosessen om vinteren for å overleve til våren – en prosess som er mye forsket på.

Vinterstid spiser biene sukker og vibrerer konstant så det er en stabil temperatur i kuben. Biene danner «vinterklaser» hvor de sitter tett i tett - med dronninga i midten, naturligvis. Sukkerlaken får de fra bikrøkteren, i bytte mot honningen.

- Grunnet en kald og våt sommer har det vært mye fôring i år, for bier er kun ute og flyr på dagtid, når det er oppholdsvær, forteller Skjermo.

Vil du lære mer om birøkting eller hva du kan gjøre i hagen for å hjelpe? Se Norges Birøkterlags hjemmeside.

Bier produserer honning, bivoks og propolis. Sistnevnte lages av harpiks, er antibakteriell, og brukes til å tette hull i bikuben.

Øverst sitter «skattekassen», hvor man henter honningen. Under den ligger «dronninggitteret», hvor verken dronninger eller droner kommer gjennom, og nederst finner man ynglerom.

På denne tavla ser man forseglet yngel, i forgrunnen midt i bildet. I denne bikuben bor tafjordinger som er parret med todalinger. Tafjorden er så isolert at det ikke kan komme til bier utenfra, og til parrestasjonen, med utvalgte kuber, kan birøktere i fylket ta med uparrede dronninger slik at de blir befruktet av droner med gode gener. - Vi avler på gemytt, svermetreghet og evne til honningsamling, sier Skjermo.

Her har biene samlet pollen. Ulike blomster har ulik pollenfarge.

Selveste dronningen - ser du henne?

Humla suser i honningbienes nabolag.