Et apropos til søndagens TV- aksjon

Opprettet: 17. Oct 2008
NRKs TV-innsamling søndag går til Blå Kors og organisasjonens arbeid med forebygging, behandling og oppfølging av enkeltpersoner og familier som sliter med alkohol- og narkotika-misbruk. Trollheimsporten har fått brev fra en rindaling som står fram med sitt rusproblem

 
Noen tanker omkring årets innsamlingsaksjon.
 
Rus får vi igjennom hele livet i form av ting som er i hverdagen. Vi kan også ruse oss kunstig, noe som fungerer for de fleste av oss. Men for noen av oss er kunstig rus en start på et liv som peker kun en vei, - vi må ha mer og mer av den kunstige rusen. Dette kan kjøpes lovlig gjennom statens utsalg, eller vi kan oppsøke legen for å få de tabletter som gir oss den rusen vi vil ha, men også illegale midler kan vi få tak i.
 
Vi som starter å misbruke de forskjellige rusmidlene har alltid en foranliggende grunn til det, det kan for eksempel være opplevelser vi har hatt i barndommen. For min del var det alkoholen som tok overhånd. Mange av dere vil si og tenke at det er da bare å slutte,  men jeg kan med hånden på hjertet si at så enkelt er det ikke. Har kong alkohol eller andre rusmidler fått taket på deg, så har rusen tatt kontroll. Da er du kommet inn i en verden der alt konsentreres om deg selv og din venn rusen. Du blir en proff løgner, kreativiteten er stor, og du mister helt gangsynet for alt og alle rundt deg. Jeg prøvde å slutte, - sa alltid at dette er siste gangen, men det ble aldri den siste gangen. Du tror du er en luring, men så er det bare deg selv du lurer.
 
Jeg tok kontakt med legekontoret før jul 2007. Dette skjedde etter  påtrykk fra venner og pårørende Jeg var jo på en snurr da jeg møtte opp der, men den varmen og vennligheten jeg møtte kan ikke beskrives med ord. Jeg var langt nede psykisk og følte at jeg var en STOR dritt. Men legen og sekretærene tok i mot meg med åpne armer. Endelig var jeg i gang etter mange år i kong alkohols rike.
 
Jeg fikk ordnet med innleggelse på en av rusetatens hjem, for min del ble det Helse midt, rusbehandlig Vestmo, som ligger i Ålesund. Det var ventetid for å komme dit, og en kan jo tenke seg hva den ventetiden ble brukt til. Jeg trodde faktisk at nå kunne jeg drikke så mye at jeg drakk fra meg. For en dum tanke! Ja, jeg flirer av det no, og det gjør faktisk familien min også. Jeg vet at den mannen jeg har vært før ikke har vært særlig ”gau”. Men ungene og frua har holdt ut, og har venta på den dagen da jeg skulle bli tørrlagt. Jeg har heller ikke hørt et vondt ord fra mine svigerforeldre. Det fortjener de en stor honnør for. Familien må ha hatt trua på meg, lell.
  
No er det sikkert mange som lurer på hvorfor jeg skriver dette. Det har i hvert fall ingen ting med pr-kåthet å gjøre. Men jeg har trua på at hvis en er åpen om dette med rusproblemer, kan det hjelpe andre som sliter med det samme, for vi er mange. Jeg tenkte faktisk at når jeg kom til Vestmo, så kom det til å være bare jeg, en landbruksvikar frå Rindala, og resten utliggere. Tenk så snevertenkt kan en bli! Vi var en blanding av det norske samfunn, alt frå botnen til toppen av rangstigen; sosialklient, psykolog, landbruksvikar, toppsjef i et helseforetak, oljearbeider, husmødre, oldemødre, besteforeldre, ja, til og med en ordfører, så jeg var i godt selskap. Vi hadde en ting felles: Vi var rusavhengige.
 
Hvis det er noen som leser dette og dere har problemer med rus, uansett hva slags rus det er, så kan dere ta kontakt med meg. Jeg vet veien dit hjelpa er, og når man er sammen om noe, så er det mye lettere å komme i gang.
 
Alkoholen er ikke bare negativ. Det er mye fint som følger med den også, men for noen av oss så kan den ta over livet. En skal aldri si at en ikke skal ruse seg mer. Siste drammen jeg tok var 2. mars kl. 02.00. Jeg holder opp fortsatt og får håpe det varer. Livet er godt no for meg og mine i rundt meg.
 
Mitt telefonnummer er: 917 23 460.
 
Husk TV-aksjonen 2008 Blå kors.
 
Hilsen
 
Geir Allan Sæther