Et kåseri der sola skin

Jeg heter HC Medlien, kommer fra bygda Næroset – sjøldefinert som egen fristat med det eksotiske navnet Lucky Næroset, beliggende i Norges største landbrukskommune, Ringsaker.  Stedsstørrelser her til lands antydes jo med antall nuller i postnummeret. 2364 Næroset er ikke større enn at det trolig burde hatt desimaler. På vei fra Moelv opp mot Sjusjøen bør du unngå å få ei nysekule idet du kjører inn i 60-sona rett før skolen. Da får du ikke sett noen ting av Næroset før du er oppi Åsmarka.    

Men nå skal det ikke handle om lokale forhold bygdimellom på Hedemarken.

                                          Her skal jeg forene kommunene Surnadal og Rindal. Halsa utelates pga sitt motto: Kjenn kor du trivest! Jeg vil ikke skape utrivsel. 

Bakgrunnen og forløpet for foreningen er som følger:

Hele dette årtusenet har jeg kunnet farte rundt i vårt langstrakte land i møter med bygder og kommuner, distrikter og regioner – hovedsakelig med ett formål: å inspirere til nytenkning, optimisme og samhold. Motivere til å bli værende, holde det gående og se muligheter i kratt og krater, gråstein og granitt blant teoretikere og tullinger.                                                                                                           

Overalt har det handlet om å finne særegenheter, fellesnevnere, uoppdaget gull og glemt arvesølv. – ”Hva gjør oss unike, her i Lakselv?”  -  ”Hva er våre konkurransefortrinn her i Tolga framfor på Tynset?”  - ”Hva er det vi må heie på, her i Bykle som byglendingene misunner?”

Det første jeg googler når jeg skal forberede slike oppdrag er alltid kommunevåpenet. Kommunevåpenet, det utvalgte hovedsymbolet – kjennetegnet mot omverden, til å samles rundt innbyrdes. Våpenskjoldet vi skal sloss for og med. Det som er oss!!

Nå gjelder det Surnadal sitt våpen: ”på grøn grunn ein skråstilt sølv tvillingstreng laga med med taggesnitt”.  – tvillingstreng ….?..... med taggesnitt . . . . ?!!  Forklaring, anno 1989: symbolet på de mange elver og bekker i Surnadal. Okei; det som hvert minutt er på vei ut av kommunen altså, ut idet store havet. På grønn bakgrunn – helt fint!

Så, Rindal (for øvrig skilt ut fra Surnadal i 1858): ”På grøn botn ei opprett klubbe i gull”. Forklaring, anno 1989: Viser til John Gundersen Neergaard frå Rindal, ”faren” til formannskapslova”.  OK – så veit vi det.  Ei klubbe – bang!! – møtet er satt, hold fred, saken er avgjort. På grønn bakgrunn – helt fint!

Surnadal og Rindal sammen; se for dere en hær med grønne skjold  -det ene kompaniet sloss for naturen og det bestående – det andre for lov og orden, Bang!! Det naturskapte og formannskapet – Vakkert!! Foren eder!!

Motto for Rindal: Tid til å leve. Surnadal: Her skin det sol.  >  Grønne enger, blå himmel, pust og liv, sol og sang!  For et liv, for et par, for et nytt rike!!

MEN – sjøl om surnadalingene sa JA!, sa rindalsfolket Nei! Nei til sammenslåing. Som de aller fleste i dette lange, rare, sære landet Norge.   

Nei til å bli slått sammen med en annen: kan det være et sunnhetstegn? Kan motstanden være et tegn på at man har lykkes med å banke inn en egen identitet? – lykkes med å skape stolthet, samles om sine unike verdier og sin blodige historie og nå danser hoiende rundt sine heltemalte totempæler?!

Å skulle slå sammen for eksempel Næroset og nabobygda Åsmarka (der kjerringa er hest, som du veit) ville være en utenkelig umulighet. I Næroset har vi til og med gått så langt at på det nyåpnede Nærvang kulturhus presenterte vi i høst et flislagt, unisex sanitæranlegg i klasse med Grand Hotel med fem toalettavlukker, individuelt merket på dørene med skilt for nærosinger, åsmarkinger, modøler, raringer, andre slag – og lensmenn. Slik skapes engasjement!

Sammenslåing av idrettslag, samme sak; Næroset og Brufoss – 3 km fra hverandres baner – det tok 55 år fra første møte om den absurde ideen sammenslåing i 1949 til endelig vedtak i 2004. Slike sterke merkevareoppgjør der du sloss bokstavelig talt for drakta på brystet finnes det i hopetall av landet rundt. Jeg hørte om et lokalderby i et tilsvarende trangt bygdesamfunn der en forsvarsspiller som var for sammenslåing hadde snudd seg og banket ballen i eget mål som et innlegg i sakens anledning. Slik skapes det energi!

Sammenslåing av land skal vi derimot ikke snakke om. Mer enn nok djevelske kriger mot svensker og dansker, mellom tyskere og russere, vietnamesere og afrikanere sier sitt.

          Folkens, kan det være at det er språkbruken – ordet – det er noe feil med?! 

Sammenslåing.  Å slå sammen.  Det er da vel totalt følelsesløst?! Et ovenifra-og-ned gjennombanket – Bang!! – bortimot voldelig assosiert begrep, nærmest i slekt med annektert, invadert.  Er det rart det blir krig?!                                                                                          

Våpenskjold må hives – et nytt, historieløst skal tegnes ut av en fremmed. Motto skal droppes, verdier skal skrotes, nye skal igjen oppstå. Og hva skal man i fellesskapets navn kalle seg nå, i denne disneyskapte verden; rinsurndaling? – surna-rinda-lingeling? - sur rindøling?!

Nei – vi må hente fram nye begrep. Og, god nyhet: de finnes allerede!  Hvis målet er å skape økt samhørighet, felles tilhold, effektiv kostnadsbesparelse og bedre gjenbruk kan vi søke blant mellommenneskelige forhold. Her finnes en mengde gode ord som også starter på sam- - - 

Hva kan vi for eks hente fra samboer? At ”herr” Rolf Rindal og ”frøken” Siri Surnadal bosetter seg på felles adresse, med felles hushold, felles saker og ting, interesser og venner – men også egne lyster, hobbyer, fagområder, egenskaper, verdier og motto.

Men, ærlig talt, jeg tror ikke mest på samboer som begrep i kommunale fusjoner. Blant rekken av gode sam-ord: samhøre, samkjøre, sameksistens, samråd, samspill, samhold, samfunn, samarbeid og samvirke vil jeg gå for det mest solstemte og levelige; samvær.

Gode nabo, la oss inngå et samvær!

Kjære ordførere, rådmenn: la meg lansere en tenk-om-setning! Tenkj om…. det er den mest fantastiske, oppløftende, visjonære – ja, fabelaktige måten å starte en setning på. En tenkj-om-setning, uttalt fra et strålende, smilende, livaktig og solstemt ansikt - som antyder noe nærmest utenkelig, utopisk men drømmende visjonært bilde:  

Tenkj om Surnadal og Rindal inngikk landets aller første samværskontrakt?!

Et samværsforhold - aldeles frivillig. Med felles gudinne med kun én oppgave; å dag inn og natt ut skulle berede grunn og himmel for det beste samvær mellom sitt folk i sør og nord, øst og vest. Et samvær kan være sol og vind, storm og hagl – like fullt er det til å leve i, for bakom skin det sol!

I et samvær deles alle goder, samordnes alle tjenester, samspiller alle aktører – samvirkelag gjenreises, samfunn utvikles, det samkjøres, samsykles og samleies.

De to forener nå også sine navn: har tatt forstavelsen fra den ene og siste stavelsen fra den andre, og begge heter nå SURNA-DAL.

Som et enegget tvillingpar står Surnadal ved elveutløpet og ser ei gullforgylt klubbe duppe i havet langt der ute - - - sammen går de, hånd i hånd med felles navlestreng - en tvillingstreng uten taggesnitt – på den grønneste, grønne bunn av framtidstro – en United State of Mind – med hodet over Halsa - og trivest! 

HC Medlien, Surnadal, 16. januar 2017