Et spørsmål om liv og død

– Det er skremmende at så mange nordmenn ikke vet hvilket nummer de vil ringe ved kritisk skade og sykdom. Økt kunnskap om førstehjelp og nødnummeret 1-1-3 er nødvendig for å redde flere liv.

Det sier Marita Hoel Fossen, daglig leder i Sør-Trøndelag Røde Kors og Nord-Trøndelag Røde Kors. Hun viser til en fersk undersøkelse utført av Respons Analyse på oppdrag fra Røde Kors. I undersøkelsen kommer det frem at spesielt unge på vei ut i voksenlivet er for dårlig rustet når det kommer til førstehjelpskunnskap. 4 av 10 unge mellom 16-24 år kan ikke det medisinske nødnummeret 1-1-3.

– Det er helt hårreisende. Her må myndighetene på banen. Allerede i barnehagen bør det legges inn opplæring i førstehjelp for barnehagebarn. Læreplanen for barne- og ungdomsskolen bør også tydeliggjøre hvilken type førstehjelp barna skal kunne, sier Hoel Fossen.

Noen av funnene fra undersøkelsen gjort av Respons Analyse på oppdrag fra Røde Kors:

• Unge tør i mindre grad enn resten av befolkningen å gi førstehjelp i alle livstruende situasjoner (27% unge, befolkningen 41%).
• Blant de som ikke tør å gi førstehjelp er nesten 8 av 10 (77%) redd for å gjøre feil og gjøre vondt verre.
• Blant de som ikke tør å gi førstehjelp er halvparten (50%) usikre på hva de skal gjøre.
• 4 av 10 unge mellom 16-24 år kan ikke det medisinske nødnummeret (113).
• Nesten 1 av 10 (9,5 %) kan ingen av nødnumrene (113, 110, 112).
• Rundt 20% av befolkningen har utført førstehjelp i løpet av de siste 12 mnd.
• 8 % av førstehjelpen utført har vært på livstruende situasjoner. 15 % av førstehjelpen utført har vært på mindre skader.
• Unge kommer i situasjoner hvor de gir førstehjelp til personer med kritisk skade i langt oftere grad enn resten av befolkningen. (Hjertestans 9%, befolkningen 3, hjerteinfarkt 5%, befolkningen 2%, Større blødninger 6%, 2% i befolkningen, slag 4%, 1 % i befolkningen).
• Færre unge mellom 16-24 år enn resten av befolkningen vil prioritere å sette av tid til et førstehjelpskurs dersom man får tilbud fra arbeidsgiver, skole eller en organisasjon man er tilknyttet. (73% av unge, 84% av befolkningen).

Begynn tidlig

Fossen påpeker at også de minste barna har nytte av førstehjelpsundervisning.

– Små barn kan lære seg både nødnummeret og sideleie. I løpet av de to siste årene har over halvparten av landets barnehager fått tilsendt Røde Kors sitt førstehjelpsopplæringsopplegg for barn mellom 3 og 6 år. I Trøndelag har enkelte kommuner fått dette for alle sine barnehager. Kommunene må prioritere at barn og ungdom lærer førstehjelp, blant annet gjennom å sørge for at barnehager og skoler har materiell og personale med nok kunnskap til å gi god førstehjelpsopplæring, sier Hoel Fossen.

­– Idrettslag og andre organiserte aktiviteter som retter seg mot barn og unge bør sørge for at både unge og voksne har tilstrekkelig førstehjelpsopplæring, fortsetter hun.
 

For få tør å gi førstehjelp

Undersøkelsen viser også at alt for få tør å gi førstehjelp. Kun 4 av 10 (41%) tør å gi førstehjelp i alle livstruende situasjoner. For ungdom mellom 16–24 år gjelder dette under 3 av 10 (27%). Samtidig er det de unge som oftere kommer utfor situasjoner hvor de gir førstehjelp til personer med kritisk skade. Hjertestans, store blødninger og hjerneslag er de situasjonene hvor unge oftere enn andre utfører førstehjelp.

– Vårt viktigste budskap er at det er bedre å gjøre noe, enn å ikke tørre å gripe inn. Et førstehjelpskurs vil gjøre at du føle deg tryggere om du skulle komme opp i en situasjon hvor din hjelp er livsviktig, sier Hoel Fossen.

Plutselig og uventet hjertestans rammer mellom 3000 og 4000 nordmenn hvert år. Mellom 70 og 80 prosent av alle som får plutselig og uventet hjertestans, dør (Kilde: Norsk Luftambulanse). Røde Kors mener at flere som får et illebefinnende kan overleve, dersom flere i befolkningen lærer seg førstehjelp. 

– Kunnskap om nødnummeret 1-1-3, hvordan gi frie luftveier og grunnleggende hjerte- og lungeredning, er enkelt å lære seg. Men man må gjøre en innsats selv, og det må legges til rette for dette i både grunnskole, organisert idrett, utdanning og på arbeidsplassen.

Marita Hoel Fossen, daglig leder for Røde Kors i Trøndelag. Foto: Røde Kors

Viktigheten av å bry seg

Rune Hyldbakk er førstehjelpsinstruktør i Røde Kors Førstehjelp, og har holdt over 1500 førstehjelpskurs i Midt-Norge. 

– Jeg stiller det samme spørsmålet på alle kurs: hva gjør det vanskelig for deg å hjelpe når noen trenger førstehjelp? Det er to ting som alltid blir nevnt; jeg er redd for å gjøre noe feil, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, sier Hyldbakk.

– Å ikke gjøre noe, er den eneste feilen du kan gjøre. Vi har alle sosiale ferdigheter. Bare det å bry seg, være tilstede for pasienten, gi omsorg og hjelpe når noen trenger det, kan utgjøre forskjellen på liv eller død for både alvorlig syke og skadde pasienter, fortsetter han.

Førstehjelp er ferskvare, og må repeteres ofte. Mange har kun førstehjelpsopplæring i grunnskolen, Forsvaret eller i forbindelse med førerkortet, og ikke frisket opp kunnskapene siden. Det er derfor naturlig at mange føler seg usikre på hva de skal gjøre. 

– I en førstehjelpssituasjon kan det være mange sterke inntrykk. Da er det ikke lett å tenke klart eller å huske det man lærte på et kurs for mange år siden. Med jevnlig opplæring blir vi tryggere på det vi må gjøre. Røde Kors anbefaler derfor at alle tar et førstehjelpskurs med ett til halvannet års mellomrom, det samme som Arbeidstilsynet anbefaler for førstehjelpere på en arbeidsplass, sier Hyldbakk.

Flere utfører førstehjelp enn det folk kanskje tror. Rundt 20% av befolkningen har utført førstehjelp i løpet av de siste 12 månedene, noe som tilsvarer over 1 million mennesker. 8% av disse situasjonene har vært livstruende. Til gjengjeld er det godt under halvparten av Norges befolkning som har tatt førstehjelpskurs i løpet av de siste tre årene.

HLR: Runde Hyldbakk i Røde Kors Førstehjelp (til v.) demonstrerer hjerte- og lungeredning sammen med Irakli Iakobidze. Foto: Røde Kors

Illustrasjonsbilde, øverst: Unge mellom 16-24 år har gitt førstehjelp til personer med hjertestans tre ganger så ofte som resten av befolkningen. Foto: Benjamin A. Ward / Røde Kors