Fargesprakende adventbilder

Jon Sveen forklarer her hvorfor det blir så fargesprakende naturbilder på denne tida av året (ill.foto: Gerd Ingrid Folden)

 

I det siste har Trollheimsporten blitt overøst med fargesprakende naturbilder i purpurrød  innramming. Det ene mer fargesprakende enn det andre.

 

Men hvorfor registreres dette fenomenet som oftest bare senhøstes, og ikke i like stor grad i de andre årstidene?

 

Jeg skal her prøve meg på en teoretisk forklaring, basert på litt fotolitteratur og en god dash med gammel erfaring.

 

For alle dere som har et digitalt kamera og de få (blant dem meg selv) som fortsatt svermer for de manuelle (gammeldagse) kameraene, kan følgende test utføres. Plasser kameraet på stativ i et lyst rom, f.eks. et bad med lyse fliser. Ta et bilde midt på dagen, ettermiddagen, sent på ettermiddagen og før solnedgang. Mens vi selv oppfatter rommet som hvitt hele dagen, er virkeligheten på de ferdige bildene at det varierer fra det blålige  (blåstikk) om morgenen til varme farger om kvelden. Kanskje ligger her løsningen på din vrede over fotofirmaet, som du mener ikke har gjort jobben sin.

 

Ofte er forskjellen mellom endringsfargen og ”fargingen” av en ting (takket være farget lys) ikke så stor, men til tider kan den være enorm, som et vakkert adventbilde fra Rindal.

 

Fargetemperaturen måles i Kelvingrader, som regnes fra det absolutte nullpunkt - minus 273 grader Celsius. Og slik vil fargetempersturen gi et uvetydig svar på hvordan lyset til enhver tid er ”farget”. Ettersom dagslysfotografier stort sett (?) bør tas i direkte sollys, kan det oppstå ”rødstikk” ved lavere temperstur og ”blåstikk” ved høyere, uansett hva øyet registrerer.

 

Det er altså ikke sollyset som forandrer seg. Det er atmosfæren som til enhver tid i kraft av sin ”filter”-virkning influerer på sollyset, som f.eks. skyer, vanndamp, støv og luftmolekyler.

 

Så nok en gang litt tilbake til det vakre adventbildet. Hvor kommer så det fine røde- og gulaktige lyset fra? Det er lysfarger som et oppstått på grunn av støv. For når solen står lavt i horisonten, må  solstrålene gå langs jordoverflaten og trenge gjennom masser av støvsjikt.

 

Derfor blir vi så begeistret for det ”omstreifende” reflekslyset fra tidlig om morgenen til sene kveldstimer med alle perlemortonene mellom blått, gult og purpur.

 

P.S. Har du et kamera med manuell innstilling av blender og tid, har du uante muligheter til å ta premiebilder.
Lykke til!

 

Jon Sveen