Festivalavslutning

Stemmen var like vakker som jenta fra Nordheimsund i Hardanger.  Og vi lot oss fylle med klangen. Helt inni hjerterota. Åsne fyller mer enn bare kirkerommet med klare røst. Ho fyller hjertet vårt. I samspill med pianisten- hennes kjære mann Andreas Norli som  forøvrig er fra Sunndal.

Åsne har tidligere vært både i Halsa og i Rindal og sunget. Men det er lenge siden. Det må ha vært en gang på 90 tallet mente hun. Den gangen bodde hun på Sunndalsøra. Nå bor hun på Stange i Hedemark. Hun takket nei til bryllup , kjørte den lange veien til Halsa og underveis plaserte hun ungene hos besteforeldre i Sunndalen, og kom og sang for oss.

Åsne åpnet konserten med folketoner av Geirr Tveitt. "Ve no velkomne med æra". Vi følte oss velkomne. Vi senka skuldrene og nøt den flotte stemmen. Denne folkesongen ble ofte brukt for å ønske gjestene velkommen. En hjertelig, god velkomstsang som blandt andre Nordheim ofte brukte når han var vert.

Ho sang enda en sang av Geirr Tveitt. (Han som skrev "vi skal ikkje sova burt sumarnatta"..) Geirr hadde samlet over 1000 forlketoner fra rundt omkring i Hardanger.  Skrevet mange sanger og salmer selv. Men en dag gikk alt dette opp i røyk i en låvebrann. Flere av de gamle kildene hans var døde i mellomtiden. Det var en kunstskatt som gikk opp i røyk. Uerstattelig. Geirr rekonstruerte noen av dem i ettertid. Ca 100 stk. Rjupo som Åsne sang for oss var en av dem.

Åsne går over til mer salmepregede sanger. Det gjør så godt å la sangen fylle kropp og sjel. Sterkt. Vart. Godt. Jeg trekker pusten- og bare nyter! Kjenner velværet i sangen og musikken. Det er så fine klanger- og de går rett inn i hjerterota. Det er helt nydelig å være badet i slik en rikdom.

Innimelom er det bare den reine, klare stemmen til Åsne som løfter, bærer og som brer seg i kirkerommet. Nære, varme salmer og sanger som gir fred. Sanger som gir håp og mening med livet.

Innimellom smyger det seg inn toner fra pianoet. Hennes mann Andreas trer vart og  støttende til. Og skaper en nydelig helhet.

Vi kjenner at vi er takknemlige for at disse to ville dele kvelden med oss. Ved konsertens slutt får artistene trampeklapp fra et entusiastisk publikum og blir nødt til å komme tilbake og synge en sang til. Det virker som om alle kjenner slik som jeg.. vil ikke gi helt slipp på jenta med den flotte røsten...

Lars Olav Tunheim fra Halsa Historielag er godt fornøyd han også. Med konserten som ble så flott. Og med Vandrefestivalen som ble så bra fra begynnelse til slutt. Lars-Olav har vært travelt opptatt hele helga han og. Han har stått i bresjen for mye av det som har foregått i Halsa i løpet av Vandrefestivalens hektiske dager.

Det var godt å få sette punktum her i Otneskirka. Det gjorde godt både for kroppen og for sjelen, nå som kroppen har hatt det travelt i mange dager med aktiviteter av forskjellig slag.