Finner julefreden i skisporet

– Det blir ikke jul uten risengrynsgrøt og skiturer, sier Astrid Meland.

VG-kommentatoren tilbringer jula i Rindal, og for henne er en sentral og naturlig del av ferien og feiringen å trekke ut i naturen.

– Jeg er så takknemlig for at vi har oppkjørte skiløyper som går rett ut fra sentrum, slik at det bare er å legge i vei, uten at man trenger å kjøre bil eller å ta buss for å komme seg ut i skogen, som i Oslo, fortsetter hun.

Ser tilbake på et spennende år

For som profilert skribent i VG, er det i utgangspunktet hovedstaden som er og har vært Melands base de siste 20 årene.

– Mannen min pendler og jobber fortsatt i Rindal, selv om vi bor i Oslo. Med tanke på at vi både har hus og familie her, prøver vi å tilbringe en del tid her oppe, sier Meland, som forteller at nettopp det lar seg gjøre takket være snille arbeidsgivere, som lar henne ta med seg jobben ut av Oslo.

Uansett hvor hun skriver kommentarene sine, blir de gjerne slått stort opp i det som lenge har vært Norges mest leste nettavis. Og det har på ingen måte skortet på spennende emner å skrive om dette året.

– 2018 har vært ganske interessant rent politisk, spesielt nå om høsten, da det var snakk om regjeringsskifte, og vi hadde all spenningen knyttet til maktkampen i KrF, sier Meland.

– En bransje preget av omlegging

Politikk har alltid interessert henne, og det var i utgangspunktet universitetsstudier som først lokket en ung Astrid Meland ned til Oslo på midten av 90-tallet. Hun studerte blant annet emner innen statsvitenskap, nordisk og historie på Blindern, før hun etter hvert fikk jobb som journalist i Dagbladet.

– Mediene har stått midt i en tilsynelatende evig lang omstillingsfase siden jeg startet, preget av stadige endringer og nedbemanninger. Selv har jeg vært heldig som har fått beholde jobben hele veien, sier Meland.

Hun beskriver sine første år i journalistikken som en oppadgående kurve, der hun fikk være med på de innledende fasene av omleggingen fra papir til nett.

– Dagbladet var allerede i gang med nettsatsingen sin da jeg kom dit rundt årtusenskiftet, og jeg husker at vi følte oss som outsidere da vi drev med det, mimrer 43-åringen.

– Dette var før dot com-krasjen kom, så det var en periode med høy sigarføring og mange oppturer, men da boblen sprakk, ble det straks verre, forklarer Meland, som etter flere korte kontrakter til slutt likevel klarte å kare til seg en fast avtale.

– Jeg sto i det og ble værende, og det betalte seg. Journalistikken både var og er en vanskelig bransje, sier hun.
 

Treffer nye lesere på Snapchat

Omleggingen fra papir har fortsatt, og i dag handler det meste om nettet. I sin tidlige karriere i debattspaltene minnes derimot Meland hvordan all prestisjen blant kronikkforfattere lå i å få tekstene sine trykket i avisen.

– Nå vil derimot alle på nett, og det er det som teller, også for journalister. De som kommer inn i bransjen og behersker det flermediale får et stort fortrinn. Mange av de som har kommet etter meg, er mye flinkere enn meg, så jeg skal være glad jeg holder ut, ler Meland.

Som en del av den rivende utviklingen, er kommentarene hennes den siste tiden blitt sendt ut i stadig nye kanaler, som Snapchat. Selv har ikke Meland full kontroll over hvordan det gjøres, men hun er blitt positivt overrasket over tilbakemeldingene hun har fått etter at de begynte med det.

– Flere ungdommer tar kontakt og sier at de får med seg det jeg skriver, så det er ingen tvil om at vi når ut til folk på denne måten, og da snakker vi sannsynligvis om folk som ikke hadde lest kommentarene i en avis, så det er gledelig, sier hun.
 

Går ikke lei av lutefisk

Jula er derimot en tid for å logge av, og for Meland er de nevnte turene i skisporet en viktig del av den prosessen. Og selv om skiene bidrar til at hun finner julefreden, er det samholdet med familien som gjør at det virkelig blir jul.

– Det hadde ikke vært mye til jul for meg uten besteforeldrene i familien, for det er de som pynter og baker. Jeg har faktisk aldri bakt et eneste julebrød selv, det er det bestemor som står for, sier Meland.

Ved siden av hjembakte julebrød, er det tradisjonen tro lutefisk som er blitt servert denne jula. Og er det opp til Meland selv, står det fort på menyen i dag også.

– Vi har lutefisk til jul opptil flere dager hvert år. For min del kan vi ha det mange ganger gjennom hele jula, for så godt er det, sier Meland.
 

Pynter ikke i Oslo

Lutefisken har alltid vært med henne i jula, men ikke alle tradisjonene fra Melands barndoms jul har overlevd frem til i dag.

– Jeg skulle gjerne sett at det ble arrangert basar nå i romjula. Basarer var alltid gøy for unger, for da var det loddsalg og tombola, der man kunne vinne smørbukk. De ble ikke nødvendigvis alltid arrangert i forbindelse med jula, men det hendte at de ble det, sier Meland, som også savner det å være barn på juletrefest.

Nå er juletrefestene erstattet med tredjedagsfest på Sagatun Grendahus.

– Jeg håper flest mulig tar turen. Jeg skal dit, og det pleier å være hyggelig, sier Meland.

Mange av forventningene Meland har til jul, er knyttet til minner om nettopp slike sosiale tilstelninger, samt nypreparerte skiløyper, god mat og familietradisjoner; de er kort sagt knyttet til hjemplassen hennes.

– Julefølelsen kommer faktisk krypende allerede idet jeg kommer kjørende fra Trøndelag og kommer over Rindalsskogen, sier Meland.

Til tross for at hun har bodd i Oslo i mer enn to tiår, har hun aldri feiret jul der.

– Jeg har faktisk aldri pyntet til jul i Oslo heller, røper Meland.

– For det er i Rindal det blir jul, slår hun fast.
 

Intervjuet med Astrid Meland er en del av en serie om utflyttede rindalinger og surnadalinger, laget av Mathias Bohlin Falch.

Ingressfoto: Privat.