Fjellvett er læring for livet

Fjellvettreglene er blitt en av de mest ikoniske tekstene i Norge. Utsagn som «det er ingen skam å snu», «lytt til erfarne fjellfolk», og «grav deg ned i tide» er blitt et felleseie i det norske språk. Det sier mye om posisjonen til Fjellvettreglene, og hvor sentralt fjellturer og friluftsliv er i Norge.

Denne uken lanserte Røde Kors og Den Norske Turistforening reviderte fjellvettregler. Et ekspertutvalg har i løpet av det siste året arbeidet med å oppgradere innholdet og sett på hvordan godt fjellvett blir formidlet i 2016. 

Hvorfor bytte ut?

Så hvorfor endre på så kjente regler, de eneste av sitt slag i verden? Det var flere grunner, men den viktigste var kanskje det pedagogiske. Ekspertpanelet ønsket å fremheve viktigheten av planlegging, erfaring og refleksjon rundt fjellvett og friluftsliv.

Mye ligger fremdeles fast. Da reglene ble laget etter påsken i 1950, og revidert på nytt i 1967, var det etter to katastrofale uværspåsker med mange døde. Fjellene, været og forholdene er i all hovedsak det samme i dag som nå, og derfor er også mye av fjellvettet det samme.

Likevel var det flere grunner til at vi nå så det som nødvendig å endre Fjellvettreglene:

- Langt flere bruker fjellet og det blir brukt i større deler av vinteren også når forholdene er på sitt mest krevende med kulde, nedbør og uvær. Mange flere nordmenn har fått hytte på høyfjellet, eller bruker turistforeningens hytter.
- Nye grupper, med både turister som gjerne tiltrekkes av krevende turmål og med nye generasjoner nordmenn som i større eller mindre grad har vokst opp med natur og friluftsliv.
- Fjellet er blitt en treningsarena hvor mange finner glede i å utfordre seg selv og spisse formen, ofte uten tanke eller utstyr for farene som kan melde seg.
- Fjellet er blitt en ekstremsportsarena hvor mange finner størst glede i å oppsøke spisse topper, bratte skrenter og bruke fjellet på helt nye måter.
- Samtidig har utstyret blitt mye bedre, og folk kler seg jevnt over mye mer fornuftig i dag. Fjellklær er også på en helt annen måte blitt allemannseie, selv om prislappen kan være en barriere for mange. Men utstyret sikrer ikke fjellvettet i seg selv.

Disse utviklingstrekkene er positive for friluftslivet i Norge. Det er heller ingen grunn til å overdrive farene knyttet til friluftsliv, sammenlignet med alt det positive for sinn, helse og naturforståelse. Vi skal bruke den naturen vi har, for alt den er verdt, men vi må ta våre forhåndsregler.
 

Flere redningsaksjoner

Økt og endret bruk av fjell og natur byr på noen utfordringer. Antall leteaksjoner for Røde Kors har tredoblet seg i løpet av 2000-tallet, og det har vært for mange tragiske ulykker, særlig knyttet til skred. Bare i løpet av helgen før Fjellvettreglene ble relansert, var det 19 leteaksjoner for Røde Kors Hjelpekorps over hele landet. Mange kunne nok vært unngått med bedre planlegging og fjellvett. Selv med en godt utviklet redningstjeneste i konstant beredskap, er forebygging og egne ferdigheter fremdeles det viktigste bidraget for å hindre at liv går tapt i fjellet. Friluftsliv i Norge er frihet under ansvar.

Denne friheten til å velge tur etter evne gjør at vi også har tatt bort den gamle regelen om å ikke gå på tur alene. Regelen om å lytte til erfarne fjellfolk er også tonet ned et hakk, fordi det er så mange andre gode informasjonskilder som kan brukes i planlegging og på tur. På samme vis er den gamle regelen om «Å grave seg ned i tide» blitt erstattet med «å søke ly i tide» fordi det er andre måter å søke ly på. Ordlyden i de nye Fjellvettreglene er bedre tilpasset dagens friluftsliv.

Det var også noen åpenbare mangler ved de gamle Fjellvettreglene. Faren for snøskred og usikker is var ikke nevnt. Også denne vinteren har vi dessverre igjen fått oppleve hvor dødelig disse risikofaktorene er i naturen. Nå er det med i de nye Fjellvettreglene.
 

Refleksjon er viktigst

Den største endringen av Fjellvettreglene er at de nå legger mer vekt på planlegging, refleksjon og læring for å gjennomføre en god tur. De gamle Fjellvettreglene var i større grad formaninger, og en klar oppskrift på hva som skulle være med i sekken. Det var nok nødvendig da de ble utformet. Men de nye Fjellvettreglene er mer opptatt av å fylle hodet enn sekken med riktig innhold. Det trengs mer enn sjekklister og riktig utstyr for å kunne gjøre riktige valg, både for å unngå å komme i krevende situasjoner og når krisen oppstår.

De som utøver friluftsliv i fjellet er avhengig av at de selv tar ansvar for å inneha den kompetansen som kreves. Det er ikke nok med riktig utstyr, og erfaring er heller ikke alltid avgjørende for om det går bra. Det er evnen til å trekke lærdom av egne erfaringer, og tilpasse seg utviklingen, som gjør at fjellvettet kan redde oss når det drar seg til i utsatte situasjoner. Her skiller ikke fjellet seg så veldig fra resten av livet.
 

Nyt naturen!
 

Leif Ove Grytbakk
Leder,
Rindal Røde Kors

Reidar Brøske
Leder,
Surnadal Røde Kors