For eller imot skimuseum i Rindal

                                             
FOR ELLER IMOT SKIMUSEUM I RINDAL

Wigdis Beate Loe Løseth støttet i et innlegg, datert 1. d.m., i Trollheimsporten
flere av motargumentene en gruppe tidligere har bragt på banen vedr.
byggingen/etableringen av et skimuseum. Bl.a mener hun at det aldri er for seint å
si hva man mener uansett sak.

Hun har min og de aller fleste sin støtte i den påstanden. For det er gjennom
motforestillinger man oppnår de beste resultatene. Men her er det et stort men. Skal
motargumenter ha sin berettigelse i en avgjørelsesprosess, må de presenteres til
rett tid og i de riktige fora. I denne saken har klokken allerede passert elleve. 

Hun er også skuffet over at det ikke har vært orienteringsmøter på flere steder
utenom Rindalshuset. Tankekorset her er at motstanderne, nesten uten unntak, har
uteblitt på de orienteringsmøtene som har vært. Med den mobilitet de fleste sitter
inne med, er det nesten uvesentlig hvor slike møter holdes i bygda. Jeg har jobbet
og bodd i flere byer. En kjøretid på  pluss minus femten minutter er ikke noe
problem for å engasjere seg i saker man brenner for. 

Det er vanskelig og i mange tilfeller uriktig å dra sammenligninger mellom saker.
Men med min oversikt/engasjement for å få byggingen av Rindalshuset på sporet, er
det fristende med et tilbakeblikk.

Rindalshuset en kulturell møteplass

Også da fikk vi mange motargumenter. De fleste var saklig begrunnet. Men også her
var det  noen,  i hvert fall i ettertid, som ikke holdt vann. Ikke minst når det
bastant vart hevet at vi allerede hadde nok lokaler. Var det da tanken at ved større
arrangement skulle opplegget fordeles på flere steder i bygda ?  Den 26. august
kunne ordfører Ola T. Heggem sprette en champagneskål til tolv millioner.

I dag er det ingen i hele bygda (min påstand) som betrakter Rindalshuset som en 
kulturell feilinnvestering. 

Menigsbrytninger fikk vi også forut for avdukingen av skistatuen 6. juli 1991.
Hvorfor bruke så mye penger på en utsmykning ? Underforstått kunne den samme summen
brukes på mer "matnyttige" prosjekt. 

Nå kommer jeg til kjernen av mitt innlegg. For de aller fleste større prosjekter av
stor samfunnsmessig interesse og betydning, vil det bak kostnadene ligge en
fordelingsnøkkel mellom stat/organisasjon, fylke og kommune. Mange ganger en
tredjedel hver. Inn under begrepet kommune, vil vi også finne utallige dugnadstimer
og økonomisk støtte fra næringslivet og private aktører.

Derfor vær OBS på at støttemidlene fra stat og fylke øremerket for et bestemt
prosjektet  ikke kan omprioriteres til andre idielle formål. Her er det som oftest
snakk om utallige gavemillioner inn i kommunen. 

Så tilbake til skimuseet. Her gjelder det en kulturell bevaring av Heggemsfjøset.
Den anledningen har man så funnet gunstig til også å få på plass et lenge planlagt
skimuseum og et utall av andre aktiviteter. 
                                                           
Flerbruksfjøs

Denne samordningen av flere aktiviteter er ikke noe nytt. Ta deg en tur til Angvik,
" Angvik Gamle Handelssted". Ved det tidligere fergestedet er det i de tidligere
fabrikklokalene pluss i noen nye etablert et allsidigt og kvalitetsmessig stort
opplevelessenter over tidligere glansdager innen bl.a. møbelproduksjon, sakbruk,
handel, post og biltransport. Og det viktigste av alt. Tilbudene er nært knyttet til
spise- og overnattingsstedet og en fiskeforedlingsbedrift like ved. Det ene tilbudet
er altså med på å holde liv i det andre.

Jeg antar at denne filosofien også ligger bak flyttingen av Heggemsfjøset. Nå skal
det bli flere grunner til at et besøk i Rindal er av interesse- også til stor glede
og økonomisk gevinst for bygda.

Mvh Jon Sveen