Fornuft og forventninger i landbruket

Etter å ha studert husdyrfag på Høgskolen i Nord-Trøndelag tok Ola Kvendset over bruket sommeren 2013, 22 år gammel. Viastua produserer egne produkter, deriblant tjukklefse som de besøkende fikk servert. Gården har kveg- og sauedrift, og Kvendset kan opplyse om at det nå kun er tre gårder som driver med sau i Todalen. Dette skyldes store tap til rovdyr. Selv har Viastua hatt opptil 30% tap. Gudmund Kvendset viste til konkrete tall siden 80-tallet, deriblant 58 dyr i perioden 1995-2010, og 74 dyr i perioden 2010-2013. I det siste har trenden snudd.

- Tapstallene gikk ned i fjor, fordi man fikk tatt ut rovdyrene. Hadde ikke det skjedd, hadde jeg sluttet på dagen, sier Ola Kvendset.

Leder i Surnadal Bondelag, Sivert Mauset, legger til at området nå ser normaltap grunnet rovdyr.

Representant for Rovviltnemda region 6 og Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Nesset, Toril Melheim Strand, mener man må etterstrebe å finne en balansegang hvor både landbruk og mål for rovdyrynglinger kan fungere sammen.

- Det går rette veien for Trollheimen, mener Melheim Strand.

Gudmund Kvendset viser tapstall til Anniken Huitfeldt. I bakgrunnen ses representanter fra Rindal Bondelag, Ivar Myklegard og Ola Bjørnås, med Rindal Aps ordførerkandidat Line Flåtten.

Viktige rammebetingelser

I tillegg til rovdyrbestand er det sentrale, politiske føringer som er med på å påvirke landbruket.

- Vi må forholde oss til fireårsperioder der rammebetingelsene for landbruk kan endre seg. Vi kan leve med kortere perioder med såkalt «mindre betalingsvilje» fra staten, men vedtatte, langsiktige rammebetingelser er vanskelige å gjøre om på, sa Oddvar Mikkelsen fra Møre og Romsdal Bondelag.

Han ga klar beskjed om at tollvernet må bestå slik det er, for å sikre norsk produksjon av matvarer:  

- Kostnadsnivået i Norge gjør at vi ikke kan konkurrere med noe annet land i verden, bortsett fra Island. En omgjøring av regelverket vil ha dramatiske følger og da blir det stopp for mange bønder.

Jordvern for dyrket mark, konsesjonslov med drive- og boplikt, markedsreguleringer, samt bedre skattebetingelser for salg av jordbrukseiendom ble også nevnt som nøkkelsaker for landbruket.

- Driveplikten må beholdes slik den er, enten ved å drive selv eller leie bort jorda. Jorda må uansett være i drift, og gjerne som pålegg til jordeier. I tillegg må det være et samsvar mellom eier og driver gjennom strengere kontroll av leiekontrakter, når 42% av all jord er leiejord. Det må understrekes at dette ikke et stort problem i Surnadal, men passive grunneiere vil gjøre politikere hjelpeløse, mener Sivert Mauset.

Fornuft og forventninger

Fjorårets jordbruksoppgjør sørget for likhet i tilskuddssatsene, noe som gjorde at større bruk fikk bedre vilkår, men blir vedtaket langvarig kan småbruk havne i faresonen, advarer Mauset. Det er mange store bruk i Surnadal, samtidig som samdrift mellom flere gårdsbruk kan skape store avstander og føre til det Oddvar Mikkelsen kaller et «dekk- og diesellandbruk».

- Det må være realistiske forventninger på Stortinget om hvor stort det er fornuftig å drive, samtidig som man tar hensyn til de som driver smått, supplerer Mikkelsen.

F.v. Sivert Mauset, Oddvar Mikkelsen, Anniken Huitfeldt og Lilly Gunn Nyheim.

Taktfast på tunet: Svein Håvard Saksen spilte Sommerros "E slåttatæja" og Elgs "Gud hjelp mæ hjem". Representanter fra Rindal, Halsa, Surnadal og Møre og Romsdal Bondelag var til stede, i likhet med en rekke listekandidater fra Surnadal Arbeiderparti og ordførerkandidater fra Nesset, Tingvoll og Rindal.

Ola Kvendset, sammen med Wenche og Gudmund Kvendset, var vertskap for det landbrukspolitiske møtet i Todalen.