Fotosyntesen og livet i en utkant og hva man kan gjøre med det

En framtredende representant for Rindal Ap sammenligner kommunen med et borettslag. Det kan være en ganske god allegori på mange måter. Hvem bekler rollen som vaktmester Narvestad? Vil Pirirka flytte hjem til Finnland nå? Hva med Rut?

En bydel i Trondheim som kan være godt kjent for flere av oss, er området mellom Nyborg skole-Åsveien og Havsteinkirka med Stabels vei. Også kalt Havsteinsflata. Der bor det ca 20000 mennesker (gammelt tall). Det skulle etter vår målestokk tilsvare 10 kommuner, med administrasjon og greier. Arealmessig på størrelse med Sagagrenda ++ (ca Langli-Moan området for å bruke et annet kjent strøk) Det skulle tatt seg ut. Hvor stor måtte eiendomsskatten vært da, for ikke å snakke om byåsenbeboernes vilje til å betale den.

En kjent skribent og tidligere ansatt hevder at Rindal vil utvikle seg til et hertugdømme. Rindals styreform kan kanskje sammenlignes med Islands i forhold til EU. Dette er som kjent landet som sammen med bla Norge utgjør appendixet til EU, nemlig EØS. Ikke et vondt ord om islendingene, som vi deler nesten alle gener med. De slår oss iallfall i fotball, men de har heller ikke vært like heldige med alle økonomiske og politiske disposisjoner. Som kjent gikk jo landet konkurs, og kursen på islandske kroner raste. Var det 2 nuller eller noe sånt, iallfall måtte kommaet flyttes. Men Island vil ha sjefsjobben i fordelingsjobben av EØS midlene selv om storparten av pengene, ca 6 milliarder årlig, kommer fra Norge og oljepenger. Økonomer og politikere hadde en for framoverlent holdning og for stor tiltro til egne ferdigheter. Ikke ulikt Rindal. Karravorin heter det vist her.

Sist sommer ble jeg stoppet som fører av en blå Toyota Avensis av en høflig kar i blå uniform og gul flytevest i Bolmøykrysset. Etter å ha utvekslet noen høflighetsfraser om vær, vind og veiens beskaffenhet, fikk jeg et forenklet forelegg lagt i hånda. Han skulle ha underskrift for å ha adgang til min konto i banken, også kalt forenklet forelegg. Hans begrunnelse lå visstnok i en paragraf i veitrafikkloven, nærmere bestemt den som omhandler fartstilpasning etter forholdene i sin alminnelighet, og etter skilt i særdeleshet. Hvorpå jeg gledestrålende kunne meddele øvrighetspersonen at i Rindal hadde vi andre ordninger for sånt: Her er det innført «5 minutter til alt». Siden min destinasjon var Rindal sentrum, og jeg kun hadde brukt 2 av de 5 minuttene, mente jeg å ha mitt på det tørre. Til min store overraskelse kjøpte han ikke den i det hele tatt, men forespeilet noe tid bak lås og slå, til og med i Kristiansund. Stilt ovenfor et slikt maktovergrep måtte jeg bare signere.

Personlig ser jeg allikevel forholdsvis optimistisk på å forbli i en liten kommune. Min forretningside for å spe på statspensjonen har modnet i flere år. Med alle de grønne sertifikatene du kan kjøpe, må da noen kunne selge slike også. Jeg hogger ved, og da mest or eller older på rindalsk. For hvert tre som blir hugget ned, vokser det opp 10 nye. Vekstsesongen er jo kort, men utvides stadig med klimaendringene.

Dette skulle gi potensiale til grønne sertifikater. Regnskogen i Brasil vil man ikke konkurrere med, men man kan forvente fotosyntese i 5 måneder av året. Brasil mottar jo som kjent noe bort imot 1 milliard norske kroner. pr år ifølge offentlig statistikk, og strever med å få plassert pengene uten at korrupsjonen og administrasjon spiser alt. Likevel er dette det beste klimatiltaket i moderne tid ifølge regnskogfondet, fordi avskogingen reduseres.   

I Rindal må vi tenke litt annerledes. I og med at older vokser så fort (voksen på 7 -10 år) og formerer seg med en faktor på 10, må jo dette være positivt for fotosyntesen. Surnadal hadde for noen år siden en gjeng som ryddet veikantene for older fordi turistene manglet utsikt. Og det er vel konsumpsjon av CO2 vi vil øke for å nå våre klimamål. I tillegg får vi ved, og kan redusere annen energibruk. Om noen år er biodrivstoff type 2 på markedet og da vil dette ta av. Vi har jo nettopp hatt en nærmest regjeringskrise på det. En av løsningene er jo øking opp til 20% innblanding av biodrivstoff fram til 2020. Og altså: grønne sertifikater. Made in Rindal: skaper arbeidplasser, trykk på grønt papir, distribusjon, hogging, kjøring til Sverige med biomasse, evt fabrikkhall for biodieselproduksjon (sparer frakt -nye arbeidsplasser)

Vi har jo allerede lokal administrasjon som kan legge forholdene til rette, og telle penger i kommunekassa.

Dessverre er jeg redd Rindal kommune kommer til å innføre eiendomsskatt på busker og kratt, både langs Bulu og andre steder.
 

Arne Kvam