Fra Toskhølen til Svorka

Så var han på plass - fossekallen - som før om åra. Jeg har sett etter den i heile vinter - nasjonalfuglen vår. Siden 1983 har jeg observert den der Svorka renner ut i Surna. Her eine dagen var den på plass - endelig!

Fossekallen nikker med overkroppen og hauet, alltid på leiting etter mat. Vår nasjonalfugl er kraftig bygd, med kort stjert og lett kjennelig på den brunsvarte fjørdrakta med et stort kvitt parti på bryst og strupe.

Den holder til ved elver og bekker med fosser og stryk, og det store overbygde reiret, med inngang fra sida, plasseres i direkte tilknytning til rennende vatn, for eksempel under ei bru eller på ei fjellhylle ved et fossefall.

Fossekallen driver jakt under vatn og lever hovedsakelig av vannlevende larver og innsekter. Den tar også noe småfisk og små krepsdyr.

De 4-6 kvite eggene legges i april-mai og ruges i 16-17 døgn av hoa, som mates av hannen i rugeperioden. Ungene forlater reiret etter 20-24 døgn.

 

Nå har min fossekall startet kurtisen. Det er tidlig i mars og den har funnet sin vante plass ved utløpet av Svorka. Her er det både bru og fossefall. Reiret har i alle år ligget litt oppe i stryket og den flyg under brua på veg til og fra. I følge en annen observatør har den siden januar holdt til i Toskhølen. Det var godt å høre, for jeg var litt bekymra, men nå må reiret ryddes for nye kull ved Svorka.

Det er trivelig med slike faste gjester. Helt siden 1983, da jeg flytta til Bolme og Tørset har jeg sett den. Det er 25 år siden det. Om det er den samme, veit jeg naturligvis ikke. Hver gang jeg løper forbi på mine turer, er en av paret på plass. Her nylig såg jeg begge to. Bekkene er nå åpne og det er helt sikkert bra med mat å finne.

Jeg har to kompiser ved Svorka - fossekaller og her er et større miljøbilde:

Tekst og foto: Willy Karlstrøm