Fra trening med papirfotball attmed meieriet, til kvalifiseringskamp for landsdelserien på Lerkendal

Tekst: Oddvar Evjen

1969-laget:
Bak fra venstre: Nils Bjørnstad, Alf Norli, Per Egil Bolme, Asbjørn Skjølsvold, Birger Skjølsvold, Ola Fiske, Oddvar Løseth, Kjell Fiske, Olav Bolme, Sletta, og Rolf Grytbakk.
Første rekke fra venstre: Odd Bolme, Sletta, Oddvar Evjen, Edvin Grytbakk, Per Skjølsvold og Edvin Tørset.

Dessuten deltok: Magne Evjen, Kjell Bråten og Ola T. Heggem.

Trollheimsporten fortalte for en tid siden om at Rindal il. Fotball er i full gang med oppkjøringa til sesongen 2020, og at støtteapparatet rundt klubbens lag er klart.

Bildet av støtteapparatet viser 6 kampklare lagledere i fotballhallen.

Tidene har forandret seg.

Generasjonen jeg tilhører er fra løkkefotballens tid. De fleste plasser der det var sånn noenlunde flatt ble tatt i bruk som fotballarena.

Den løkka vi brukte mest i min tid låg sørom fjøset i Evjen. Vi drog på skogen og henta oss materialer og satte opp målstenger med overligger. Dermed hadde vi en lugum arena som var noen lunde flat og passe stor for oss.

Like etter krigen var det vanskelig å få tak i en ball som spratt. Løsningen ble derfor å surre sammen en høvelig mengde med papir til fotball. Det var viktig at den som var sterkest til å snøre sammen papiret var oppmøtt, slik at ballen holdt stand så lenge som mulig før det gikk i oppløsning.

Etter en bytur kom det fram en liten svart gummiball. Den var det skikkelig god sprett i. Var en litt uheldig ved innebruk, kunne ballen ta en runde opp i vinduskarmen. Kanskje ballen og besøkte kuplene på lyskrona. Det var ikke særlig populært.

Etter en sesong med hard bruk var ballen utslitt. Vareutvalget på Sunna var da kommet så langt at det hang en passe stor fotball i en snor på en takås inne på butikken. Ballen kosta 36 kroner. 36 kroner på denne tida utgjorde god lønn til en voksen person i 3 dager, så det var ikke i hasta gjort å skaffe fram nok kapital til en slik investering.

Løsningen ble at vi tok en runde med loddblokk i grenda og skaffa nok penger til ny fotball. Gevinsten var ei stor kremkake. Kaka var det ho Marit Løset på Grytbakktrøa som vant.

Dermed hadde vi en lugum fotball, som vi klarte oss fint med til vi fikk beskjed om at vi måtte komme ned på Rinnvollen, på guttelagets treningskvelder. Dette var i 1951.

Fra venstre Birger Bolme, Skjølsvolløyen, og Arnold Grytbakk (bak Ivar Smevold). Helst bakerst: Asbjørn Moen og Ola Evjen. Til høyre Oddvar Evjen, bak Jo-Alv Moen.

Guttelaget

Mens A-laget strevde med å stille lag først på 1950-tallet, kom yngre krefter godt i gang. På Rinnvollen dukka det opp guttunger som hadde lært seg å spella fotball på forskjellige lokale arenaer rundt om i Bolmekretsen.

Både i 1952 og 1953 vart guttelaget avdelingsmestre i Orkdalsregionen.

I 1953 nådde guttelaget finalen om kretsmesterskapet, men tapte 2- 1 for Hommelvik.

Stort sett måtte guttelaget klare seg selv. Da det vart klart at guttelaget skulle spella om kretsmesterskapet, ble vi invitert til lederen i fotballavdelingen for å legge en god strategi for kampen. Sammen med Jo-Alv Moen sykla jeg dit til en hyggelig sammenkomst en kveld, der vi ble påspandert både boller og brus.

Bakre rekke: Arnold Grytbakk, Odd Bolme, Sletta, Leif Skjølsvold, Oddvar Evjen, Magne Ranheim, Ola Evjen, Birger Bolme, Skjølsvolløyen og Magne Evjen.
Første rekke: Odvar Bjørnås, Jo-Alv Moen og Ivar Smevold.

Juniorlaget

I 1968 klarte juniorlaget å sikre seg det eneste kretsmesterskapet i aldersbestemte klasser så langt. Laget gjorde det og godt i NM-cupen, ved å slå ut både Clausenengen og KFK fra Kristiansund, men måtte gi tapt for Molde i andre runde.
 

Seniorlaget

Sesongen 1952/1953 hadde Rindal il. store problem med å ha nok mannskap for å kunne stille lag. Militærtjeneste, skolegang og arbeid utenfor bygda gjorde det vanskelig å skaffe nok folk. I august 1952 var situasjonen så vanskelig at det var drøfta i styret om laget skulle legge ned fotballavdelinga. Heldigvis vart det ikke gjort, og fra høstsesongen 1954 gikk det bedre. Det vart både oppturer og nedturer og i tida framover, men da kom starten på en lang periode med framgang og optimisme.

Rindal il. ble kretsmester både i 1961 og 1965, men klarte ikke å kvalifisere seg for landsdelserien. I 1966 ble laget nr. 2 etter Orkdal.

Utover 1960-tallet var Inge Gausemel trener. Han var arkitekten bak de gode resultatene laget oppnådde. I 7 sesonger styrte Gausemel laget fra trenerbenken, sammen med laglederne Fredleiv Bolme og Gunnar Bolme.

I 1969 ble laget på nytt kretsmester, med mulighet for kvalifisering til forlandsdelsserien.

De andre lagene som var med og kjempa om 2 ledige plasser var Strinda fra Trondheim, Stjørdals Blink fra Nord-Trøndelag og Hasselvika fra Fosen.

Kvalifiseringskampene gikk slik:

Rindal – Hasselvika            5 – 1
Strinda – Rindal                  2 -  0
Rindal -  Stjørdals Blink     1 -  1

Dermed var Rindal il. klar for landsdelserien

Publikum

Det er ikke nok med aktive utøvere og interesserte ledere. Laget må ha tilslutning fra publikum, og tilhengere som er med og støtter opp om laget, både i medgang og motgang. I lang tid var laget så heldig å ha den generasjon en som var med på Volløya i 1932 og stifta laget, som sitt publikum. Og det hersker ingen tvil om at for dem var det spesielt stort å få se hvordan laget utvikla seg, med mange gode resultat.

Lykke til med sesongen 2020!

Oddvar Evjen
 

De eldste bildene er fotografert av Leif Bjørnstad, Bjørvoll.
For bildet av laget fra 1969 er fotograf ukjent.