Fredsdag og krigsminner

Bildet øverst: Jon Martin Fordal utenfor Helgetunholtsetra. 78 år etter at en Fordalskar sist satte sine steg ved Helgetunholtsetra. Bildet er tatt av Lars Bakken Røen, 30. april 2020.

Under 2. verdenskrig ble det gjennomført mange aksjoner av motstandsbevegelsen, Milorg, på Møre og i Trøndelag. En av disse var et planlagt flyslipp av våpen over Bøluvatna i Rindal.

Aktualisering

Denne etterjulsvinteren ble interessa for krigshistorie aktualisert i familien Fordal fra Hegra, og da dukka det opp ei historie om et planlagt våpenslepp ved Bøluvatnet i Rindal. De fann fram til stedet på kart, og der fant de også Helgetunsetra, som skulle huse milorg-folka. Da kom Jon Martin Fordal på at han hadde møtt en med navnet Helgetun gjennom ingeniørjobben på Elkem Thamshavn. Det var Hallvard Helgetun som var i et møte for El-Watch og ville selge sensorer.

Fordal tok umiddelbart kontakt med Hallvard Helgetun, og dermed fikk Hallvard og faren, Harald Helgetun, kjennskap til ei historie som var helt ukjent for dem.

Harald Helgetun, Hallvard Helgetun, Jon Martin Fordal, Johan Helgetun og Lars Bakken Røen samlet for å utveksle kunnskaper om hendingene ved Bøluvatna og Helgetunholtsetra, og for å høre Jon Martin Fordal fortelle mer om sin gammelonkel, Reidar Fordal. Foto OleT

Ivrig samtale, romslig plassert rundt bordet. Den ukjente bruken av setra var særlig interessant for Helgetunkarene. Foto: OleT.

I vår har Jon Martin, som har gått på Meråker vgs ilag med flere rindalinger, fått sett både Bøluvatna og Helgetunsetra med Lars Bakken Røen som turkamerat og kjentmann.

Lars Bakken Røen, god venn og dagens guide. Bildet er tatt av Jon Martin Fordal, 30. april 2020

Vi overlater nå historiefortellinga til Jon Martin Fordal som denne våren har samla stoff om denne episoden som skjedde i 1942 .

Jon Martin Fordal på vei til Helgetunholtsetra (Trollhøtta i bakgrunnen). Bildet er tatt av Lars Bakken Røen, 30. april 2020.

Om hendelsen ved Bøluvatna og Helgetunholtsetra:

Behovet for våpen og utstyr var stort både til bruk i aksjoner mot tyskerne, men også for at motstandsbevegelsen skulle være klare til å bistå ved en alliert invasjon – noe det var planer om. Fjordene og kystlinjen ble etter hvert nøye kontrollert av tyskerne og flyslipp ble sett på som en mulig løsning. Det var utfordrende å finne egnede områder for flyslipp, da dette var operasjoner som innebar svært høy risiko og ble man oppdaget ville dette være skjebnesvangert. Etter rekognosering av Milorg ble det bestemt at Rindal ved Bøluvatna var et egnet slippområde for engelske fly.

Bøluvatna. Bildet er tatt av Jon Martin Fordal, 30. april 2020

Bildet av Helgetunholtsetra slike den var under krigen. Fra høyre: John H. Helgetun, Gjertrud Helgetun og ukjent kvinne. Ukjent fotograf, tatt rundt 1920.​

Rekognosering
Det fremgår i diverse bøker og intervjuer at Milorg-menn har vært på Helgetunholtsetra og Bøluvatna ved flere anledninger. Første gang var i juni 1942, da dro Reidar Fordal og Herluf Nygaard på rekognosering i Trollheimen. Bøluvatna ble vurdert som en godt egnet slipplass for engelske fly. Under rekognoseringen kom de sannsynligvis i kontakt med folk på Helgetunholtsetra og fikk vite hvor seternøkkelen var plassert. Utleie av seter var ikke uvanlig og for mange en biintekt. Milorg hadde stort behov for våpen og utstyr, men fra London ble det bestemt at sommernettene var for lyse for flyslipp. Skuffete Milorg-menn måtte vente til høsten.

Reidar Fordal da han gikk befalsskolen i 1935, og som 90-åring i 2003. Bildet til høyre er tatt av Terje Fordal

Skuffelse I
Det andre besøket var omkring den 20. oktober 1942. Reidar Fordal og Herluf Nygaard fikk melding om at de kunne vente flyslipp neste natt. De dro i all hast til Bøluvatna og markerte slippområdet med lommelykter i en avtalt formasjon, men snøværet kom. Flyslipp ble umulig og ingen fly kom til Bøluvatna. De ventet et par-tre dager, men værforholdene var for dårlige og, nok en gang, måtte de dra skuffet tilbake til Trondheim.

Ruten som Reidar og Otto gikk i 1942, og som Jon Martin Fordal og Lars Bakken Røen gikk i 2020. De var omtrent på samma alder. (Hentet fra Jon Martin Fordal sin GPS)

Nytt forsøk
Det tredje besøket var like før julaften i 1942. Den 15. desember ble det sendt beskjed fra Stockholm til London om at mannskap fra Milorg i Trondheim ville være på plass ved Bøluvatna fra 17. desember til 23. desember. Samme dag kom det beskjed fra London om at flyslipp kunne ventes natt til 17. desember.

Den 16. desember var avtalen at Reidar Fordal og Otto Hansen skulle dra med buss til Rindal kl. 15:00. De tok bussen og gikk med ski fra Langlia og opp til Helgetunholtsetra.

Hver natt mellom kl. 23:00 og kl. 05:00 lå de ute på Bøluvatna med avtalt lysformasjon oppsatt. Ingen fly kom.

Arrestajon I
Det viste seg at tyskerne hadde peilet seg inn på radiosignalet i Trondheim og avslørt Milorg sin radiotelegrafist Evald Hansen. Han hadde radiokontakt med London 16. desember kl. 13:00, og ble tatt på fersken, men rakk å advare London om flyslippet.

Herluf Nygaard ble også arrestert, som valgte å dra hjem til Evald Hansen da den avtalte kontakten angående eventuelle nye instruksjoner, til Reidar og Otto, ikke ble opprettet. Hos Evald Hansen ble Herluf Nygaard møtt av tyskere, og etter først å ha prøvd å snakke seg bort fra situasjonen, og så et fluktforsøk, ble han overmannet og arrestert.

Evald Hansen ble avhørt, torturert, og døde senere av skadene han ble påført. Herluf Nygaard ble også avhørt og torturert, men greide å rømme under overføringen fra Misjonshotellet til Vollan fengsel.

Skuffelse II
Tilbake til Bøluvatna og Helgetunholtsetra hadde Reidar og Otto, intetanende om arrestasjonene i Trondheim, pakket sammen lommelyktene og gjort seg klar til hjemreise.

De var nok skuffet og undret sannsynligvis på hvorfor engelske fly ikke dukket opp, da det var måneskinn hver natt og gode forhold for flyslipp. De skulle sove litt utpå etter å ha ligget våken om nettene ved Bøluvatna.

Arrestasjon II
På formiddagen den 23. desember 1942, våknet de av brøl og rop utenfor Helgetunholtsetra. De fikk en dårlig magefølelse, åpnet døren og ble møtt av flere geværløp rettet mot seg. Reidar og Otto ble beordret rett ut, langt unna setra. Der ble de oppstilt med vakt, og fikk beskjed om å holde hendene i været.

De så fort at dette var norske politistyrker, som var under det tyske statspolitiet. Noen fra patruljen gikk inn på setra og ransaket den, noe som bekymret Reidar og Otto da de hadde med seg mange lommelykter, flere batteri og et engelsk kompass.

Reidar og Otto hadde ikke rukket å få på seg hverken sko eller varme klær og begynte å kjenne kulden der de sto i snøen. De spurte om de vertfall kunne få ta på seg sko, men da kom det plutselig beskjed fra de inne på setra at Reidar, Otto og vakta skulle komme inn på setra.

Reidar og Otto fikk ordre om å pakke sammen og gjøre seg klar til å bli ført ned til Rindal. Da de pakket sekkene sine lot det som om de ikke hadde interesse i å ta med seg lommelyktene, batteriene, og det engelske kompasset. De skjønte at dette var bevis som kunne bli brukt mot dem.

Heldigvis var vaktene ivrige på å ta imot utstyret, og fordelte dette mellom seg før turen ned mot Rindal startet.

Etter hvert begynte patruljen å tvile på veien ned til Rindal, og beordret Reidar og Otto til å vise vei. Reidar og Otto var i bedre form enn de i patruljen, og da de gikk i front fikk de til å diskutere seg fram til en felles historie de kunne bruke i forhør. De diskuterte også om de skulle prøve å rykke fra patruljen, men faren for å bli skutt ble vurdert som for høy.

Det tyske arrestasjonskortet. Hentet fra Falstadsenteret

Forhør
Nede i Rindal ble de ført til et gjestgiveri, hvor tyske vakter tok over. Reidar og Otto ble skilt, og forhørt. Under forhøret med Reidar ble han blant annet spurt om han vanligvis hadde bart, og de var bortpå leppa og undersøkte om han nylig hadde barbert seg. Reidar ble trodd på at han vanligvis ikke hadde bart, og han skjønte at de var på utkikk etter noen andre, vertfall så var det ikke noe farlig med deres tur.

Deretter ble de sendt til Trondheim, og ankom Misjonshotellet sent på natta, hvor nye forhør ble gjennomført. Videre ble de overført til Vollan fengsel. På formiddagen nyttårsaften ble Reidar nok en gang ført til Misjonshotellet for nye forhør med de samme mistankene.

Reidar kunne litt tysk, men var langt i fra tysktalende. Mot slutten av forhøret kom det inn en tolk. Tolken som kom viste seg å være naboen til Reidar i Hegra, Henry Bjugan. Tyskeren spurte Henry om han kjente Reidar, og Henry sa at de var naboer i Hegra. Reidar skjønte så at tyskeren spurte Henry om Reidar var en farlig mann, og Henry benektet dette. Da ga tyskeren beskjed om at Reidar kunne gå.

En tysk soldat skulle føre Reidar ut, men da sa Reidar at han ville ha tilbake skiene og ryggsekken sin. Reidar tenkte at om han hadde forlatt utstyret kunne dette vekke mistanke, da var det bedre å være litt frekk og be om å få det tilbake. Det ble ordnet med en tysk soldat som skulle følge Reidar tilbake til Vollan fengsel, og der fikk han utlevert utstyret sitt og var tilbake i Hegra litt ute på dagen nyttårsaften 1942.

Otto ble også løslatt, etter å ha vært på et kort opphold ved Falstad fangeleir.

Etterlysningen av to rømlinger. Hentet fra boken til Herluf Nygaard (Tortur, flukt og gisler til tross: hemmelige operasjoner på Møre, i Trøndelag og Telemark under krigen 1940-45)

Årsaksteorier
Det fremgår av flere bøker og intervju usikkerhet rundt årsaken til at Reidar og Otto ble arrestert ved Helgetunholtsetra. Mulige årsaker er:

1: Tips fra Rindal om to mistenkelige personer som dro til fjells i mørket like før julaften

2: Tyskerne snappet opp informasjon i radiosendingen

3: Den norske politistyrken var ute på patrulje, og oppdaget tilfeldigvis aktivitet ved Helgetunholtsetra

4: Patruljen var på utkikk etter to rømlinger fra Trondheim (Herbert Helgesen som hadde bart, og Herluf Nygaard, bilde ovafor)

Det kan også være en kombinasjon av ovennevnte årsaker. Informasjon om hvem som arresterte dem, og hvilke folk var det som kunne ha dratt opp til Helgetunholtsetra kan bidra til å løse dette spørsmålet. At de rotet med veien ned til Rindal, kan tyde på at de var utenbygds fra.

Etterhistorie
Reidar ble senere arrestert for «spionasje» mot tyskerne 25. januar 1944, under operasjon NIDAROS. Etter opphold på Vollan fengsel og Falstad fangeleir ble han sendt til Grini fengsel. Deretter ble han sendt til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen, som lå like ved den tyske byen Oranienburg, nord for Berlin. Etter traumatiske opplevelser og ha vært nær døden, ble han reddet av «de hvite busser» i slutten av april 1945.

Reidar Fordal etter å ha kommet tilbake fra den tyske konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Bildet er tatt av Rolf Trøite, hentet fra boken «Krigsminne 2»

Om Reidar Fordal (22. juni 1913 – 16. juni 2005):

Reidar Fordal gikk 5. divisjons befalsskole i Trondheim i 1934/1935. Utdanningen tok ca. 1,5 år og var utdannet sersjant i 1937. Han tjenestegjorde i Garden i Oslo, hvor han var 1 år. Ved krigsutbruddet kjørte han våpen og utstyr til avdeling i Hegra som ble opprettet av major Reidar Holtermann. Etter noen dager fikk han et kureroppdrag for Holtermann, og dro til Innherred til infateriregiment 13 (IR13) som var under oppsetning ved Følling nord for Steinkjer. Sjef for IR13 var Oberst Getz. Holtermann gav beskjed om at det ble for risikabelt å returnere til Hegra skulle Reidar tjenestegjøre for IR13. Fra 12. eller 13. april tjenestegjorde Reidar hos de norske styrkene i Inntrøndelag under felttoget der i april 1940. Reidar var på fenrik på denne tiden og var befal og ledet flere patruljer. De norske styrkene kapitulerte 3. mai 1940. Etter fangetilværelse i et forsamlingshus i Binde som vart til litt ut i juni, ble det retur til Hegra. Her kom han etter hvert inn i Milorg.

Etter krigen:

Etter krigen var Reidar i kvarterkommandoen, avdeling i Trondheim, og tjenestegjorde der fram til desember 1945. Deretter tjenestegjorde han i Garden, hvor han var før krigen, frem til 1948. Senere ble det jobb som herredskasserer i Hegra, som etter hvert ble sammenslått med Stjørdal kommune. Reidar var også aktiv i politikken, Heimevernet, foreningen «Hegra festnings venner», det lokale skytterlaget, samt en ivrig fjellmann og ølbrygger.

Reidar Fordal. Bildet er tatt av Terje Fordal rundt 1. juni 2004

Organisering i Trondheim, Milorg. Hentet fra boken til Herluf Nygaard (Tortur, flukt og gisler til tross: hemmelige operasjoner på Møre, i Trøndelag og Telemark under krigen 1940-45)

-  -  -  -  

Jon Martin Fordal er veldig interessert i om det er noen som har flere opplysninger om denne hendinga og særlig om årsaksteoriene som er lista opp her. Trollheimsporten formidler kontakt.

Tekst: Jon Martin Fordal/OleT