Fukje mjøl ... og litt anna

Opprettet: 2. feb. 2008
Det er Edgar Kattem som har en liten utlegning om ordet fukje på lista til Magnar Almberg:


Ser at Anne Skjølsvold har svar på det meste av orda som Magnar Almberg har utfordra leserne med. Med unntak av ordet fukje, så da får jeg prøve etter beste evne å svare på det.
   Når mjølet fukna - vart fukje - vart det ei ekkel lukt og dårlig smak av mjølet. Dette kunne hende etter ei tids lagring, ikke bare med mjøl, men med tørre kjeks, havregryn og andre mjøl- og kornprodukter. Kva som foråsaka dette kan jeg ikke forklare, andre veit sikkert meir om dette. Kanskje var det en form for muggsopp? Men dette er bare gjetning fra min side. Minnes i alle fall at bestefar åt mye havregryn bløtt i melk. Derfor hadde han oftest en pose havregryn stående bortpå setra. (I blå papirpose fra Verdal Mølle). Disse posene kunne bli ganske gamle, og bestefar var ofte spent på om havregryna var fukna når vi kom til setra. Dette var før datostemplingens tid, og bestefar var ikke redd for å innta litt gammel mat. Men fukna havregryn kasta han!
   Oppbevaring av korn og mjøl var viktig før i tida. Jeg minnes "mjølkista" borti stabburet, og etter trøsking på garden vart kornet som skulle males til matmjøl båret inn i stabburet til forvaring før det vart sendt ned på "Rinn-kvenna" - Rindal Mølle - for maling. Der var kornet trygt for avåtet. Korn som skulle males til matmjøl skulle "bankast" to gonger for å få god kvalitet. Meir enn akkurat dette veit jeg ikke om akkurat det uttrykket, det får andre forklare.
   Og da ranns det for meg ei historie jeg hørte fra en av mine mange gode naboer og sambygdinger da jeg bodde oppi Romundastadbygda, Otto Heggem. Otto skulle sende noen kornsekker ned til Rinn-kvenna for maling. De skulle sendes nedover med "mjøkbilen". Men Otto hadde glømt å sette på merkelapp på sekkene, og løsningen på det vart at "tømar'n" på mjøkbilen skulle skrive ut og knyte på merkelapp. Da mjølet kom att neste dag sto det skrevet på merkelappene: "Otto Heggem bankes to ganger". Da Otto fortalte dette slo han ut en skratt og sa: "F.. ta me, det ha ittj vårre så enkelt den tida det". Dette fortalte Otto til meg sjøl, så jeg kan borge for at historia vart fortalt slik.