Fylkesårsmøte

Bildet over: Styret i Møre og Romsdal Bondelag. Foran f.v.: fylkesleder Oddvar Mikkelsen, Surnadal, nestleder Gunnhild Overvoll, Stranda og styremedlemmene Vegard Smenes, Averøy, Petter Melchior, Norddal og Odd Bjarne Bjørdal, Ørsta. Bak f.v.: varamedlemmene Marte Halvorsen, Halsa, Konrad Johan Kongshaug, Averøy og Anna Håland Berget, Rauma (Foto: Arild Erlien).

fylkesårsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag i Molde 2.- og 3. mars.

Gjenvalg i Bondelaget

Hele styret i Møre og Romsdal Bondelag ble gjenvalgt på årsmøtet i Molde 3. mars. I en uttale om drøvtygging, klima og kretsløp påpeker Bondelaget at en kan spørre seg om det negative klimafokuset på drøvtyggerne er riktig dimensjonert i oljenasjonen Norge.

Både fylkesleder Oddvar Mikkelsen, Surnadal og nestleder Gunnhild Overvoll, Stranda, ble gjenvalgt. Øvrige i styret er Odd Bjarne Bjørdal, Ørsta, Petter Melchior, Norddal, Vegard Smenes, Averøy og 1. vara Marte Halvorsen, Halsa. Konrad Johan Kongshaug, Averøy, ble ny 2. vara og Anna Håland Berget, Rauma, ny 3. vara. Bondelagsårsmøtet samlet 70 utsendinger og gjester fra hele fylket.

Drøvtygging, klima og kretsløp

I en uttale påpeker årsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag at sauen, kua og andre drøvtyggere fremstilles som et stort problem i klimadebatten. Dette til tross for at drøvtyggerne har vært en del av kretsløpet i titusenvis av år. I Norge har disse dyra omgjort urter, gras og kratt til livsviktige produkter som melk, kjøtt og ull siden yngre steinalder. Samtidig har de produsert gjødsel til nye planteavlinger. De bidrar til stor verdiskaping, sysselsetting, bosetting over hele landet, næringsutvikling og former det kulturlandskapet vi som bor her og tilreisende setter stor pris på. Man kan spørre seg om det negative klimafokuset på drøvtyggerne er riktig dimensjonert i oljenasjonen Norge.

Tall fra Avinor viser sterk økning i flytrafikken fra Gardermoen. Fra dagens 25 millioner passasjerer kan en ny terminal/rullebane øke trafikken til 65 millioner passasjerer årlig på sikt. Tur/retur London tilsvarer klimagassutslipp fra et gjennomsnittlig årsforbruk per person av rødt kjøtt.

Rapporterte utslipp fra norsk olje- og gassvirksomhet kommer fra utvinning og prosessering, og tallet er 15,1 millioner tonn CO2 – ekvivalenter (2015). Når denne produksjonen fra norsk sokkel brukes frigis om lag 690 millioner tonn CO2 – ekvivalenter. Bondelaget påpeker at til sammenligning er jordbrukets utslippstall (2015) 4,5 millioner tonn CO2 – ekvivalenter.

Produksjon av mat fører – i større eller mindre grad – til utslipp av klimagasser. Gjennom det nasjonale prosjektet «klimasmart landbruk» jobber en samlet næring for at utslippene fra landbruket skal bli så lave som mulig. God utnytting av næringsstoff gir lave utslipp av klimagasser. Det handler om å utnytte tilgjengelige ressurser best mulig. Det handler om å tenke kretsløp i alt vi gjør. Årsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag mener drøvtyggerne har en naturlig plass i kretsløpet.

170 deltok på konferanse

Klimapolitikk og med spesielt fokus på drøvtyggerne, var også hovedtema på næringskonferansen med 170 deltakere som ble holdt i forkant og som en del av fylkesårsmøtet fredag. Et av spørsmålene som ble drøftet var om redusert forbruk av rødt kjøtt er et fornuftig klimatiltak.

Faglagene og Fylkesmannen arrangerer denne årlige møteplassen der hele landbruket i fylket samles til dialog og inspirasjon. Deltakere var bønder, rådgivere, forvaltning, politikere og andre som har et varmt hjerte for norsk landbruk.

Journalist og forfatter Anne Karin Sæther, holdt foredrag om oljenasjonen Norge og klimaendringer. Styremedlem i Norges Bondelag, Birte Usland, presenterte klimasmart matproduksjon, og nestleder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Elin Bergerud, snakket om landbruk og klima. Biolog, journalist og forfatter Anna Blix ga en hyllest til sauen, mens husdyrforsker ved NMBU, Bente Aspeholen Åby, fortalte om det store drøvtyggerperspektivet.

På konferansen fortalte tre bønder om egen drift. Melkebonde Erik Olufsen i Aure om at vi må drive der jorda er, melkesamdriftsbonde Eli Sjåstad i Ørskog om at det er vi som må løse det, og sau- og storfekjøttprodusent Odd Bjarne Bjørdal i Ørsta om lokal ressursutnytting.

Samlinga ble avsluttet med politikerdiskusjon om drøvtygging, klima og kretsløp mellom Knut Flølo (Frp), Dag Olav Tennfjord (H), Steinar Reiten (KrF), Pål Farstad (V), Jenny Klinge (Sp), Else-May Botten Ap), Yvonne Wold (SV).

Uttale fra fylkesårsmøtet 3. mars 2018

Drøvtygging, klima og kretsløp

Sauen, kua og andre drøvtyggere fremstilles som et stort problem i klimadebatten. Dette til tross for at drøvtyggerne har vært en del av kretsløpet i titusenvis av år. I Norge har disse dyra omgjort urter, gras og kratt til livsvikte produkter som melk, kjøtt og ull siden yngre steinalder. Samtidig har de produsert gjødsel til nye planteavlinger. De bidrar til stor verdiskaping, sysselsetting, bosetting over hele landet, næringsutvikling og former det kulturlandskapet vi som bor her og tilreisende setter stor pris på. Årsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag mener en kan spørre seg om det negative klimafokuset på drøvtyggerne er riktig dimensjonert i oljenasjonen Norge.

Tall fra Avinor viser sterk økning i flytrafikken fra Gardermoen. Fra dagens 25 millioner passasjerer kan en ny terminal/rullebane øke trafikken til 65 millioner passasjerer årlig på sikt. Tur/retur London tilsvarer klimagassutslipp fra et gjennomsnittlig årsforbruk per person av rødt kjøtt.

Rapporterte utslipp fra norsk olje- og gassvirksomhet kommer fra utvinning og prosessering, og tallet er 15,1 millioner tonn CO2 – ekvivalenter (2015). Når denne produksjonen fra norsk sokkel brukes frigis om lag 690 millioner tonn CO2 – ekvivalenter. Til sammenligning er jordbrukets utslippstall (2015) 4,5 millioner tonn CO2 – ekvivalenter.

Produksjon av mat fører – i større eller mindre grad – til utslipp av klimagasser. Gjennom det nasjonale prosjektet «klimasmart landbruk» jobber en samlet næring for at utslippene fra landbruket skal bli så lave som mulig. God utnytting av næringsstoff gir lave utslipp av klimagasser. Det handler om å utnytte tilgjengelige ressurser best mulig. Det handler om å tenke kretsløp i alt vi gjør. Årsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag mener drøvtyggerne har en naturlig plass i kretsløpet.

Uttale frå årsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag

Valg på fylkesårsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag 3. mars 2018:

Leder:             Oddvar Mikkelsen, Surnadal            Gjenvalg
Nestleder:      Gunnhild Overvoll, Stranda               Gjenvalg
Styremedlem: Odd Bjarne Bjørdal, Ørsta                Gjenvalg
Styremedlem: Vegard Smenes, Averøy                   Gjenvalg
Styremedlem: Petter Melchior, Norddal                    Ikke på valg
1. vara:           Marte Halvorsen, Halsa                     Gjenvalg
2. vara:           Konrad Johan Kongshaug, Averøy    NY
3. vara:           Anna Håland Berget, Rauma             NY