Går videre med Øye-planer

I mars ble valg av skisseprosjekt til forprosjekt lagt ut til høring, hvor kommunestyret tilrådet å gå for såkalte alternativ D1.

I alternativet plasseres 1.- 4. trinn og SFO i et nytt bygg, 5.-10. trinn legges til ungdomsskolebygget og Voksenopplæring legges til 97-bygget. Gul- og Blåbygget rives, og det opparbeides et uteområde rundt skolen. I mars ble dette alternativet anslått til å koste 128 millioner inkludert inventar, men de siste tallene, som inkluderer blant annet oppgraderinger av ungdomsskolebygget og kjøp og rivning av nabohus, viser at byggekostnaden er økt til 149 millioner kroner.

I høringsperioden kom det uttalelser fra 16 ulike instanser – heriblant personale, elever og enhetsledere, fagforbund, FAU, kulturskole og utvalg ved skolene.

10 av disse sier at de helst ønsker to separate skoler – 6 har ikke uttalt seg på dette punktet. 8 av 16 sier ja til alternativ D1, 4 tar ikke stilling til alternativ, mens 4 sier nei til alternativ D1. Det er i all hovedsak personalet på skolene og fagorganisasjonene som ikke ønsker alternativ D1.

Brukermedvirkning

8. juni møtte Plan- og byggenemda for Øye skoleområde, Hovedutvalg for oppvekst og arkitekt med alle som ønsket å fremføre og utdype sine synspunkt. På dette møtet ble det tydelig presisert at romplanen i D1- alternativet kun er ei skisse, og at det i en eventuell forprosjektfase vil bli lagt opp til omfattende brukermedvirkning – noe som gjorde at flere uttrykte positivitet rundt et forprosjekt basert på alternativ D1. Intensjonen er at alle ansatte på Øye skoleområde skal kunne medvirke til et best mulig skoleanlegg, understreker rådmannen.

Etter dette møtet har prosjektgruppa sett nærmere på konsekvensene av brukerønskene, både når det gjelder arealbruk, logistikk i skoleanlegget og økonomi, og de kommer frem til at mye av det som kom frem i høringene ser ut til å kunne løses innenfor rammene av D1–alternativet. Et forprosjekt vil endelig avklare om alle krav til grupperom, møterom, areal til samtalerom og studieplass for lærerstudenter og lignende kan løses med dette alternativet, eller om arealet må økes.

Det er i etterkant av høringen sett på mulighetene for å beholde skillet mellom barneskole og ungdomsskole ved å plassere Øye-elever i nybygget. Han konkluderer med at det ikke vil være tilrådelig, da det vil påløpe rundt 11 millioner i ombyggingskostnader, samt oppstå utfordringer knyttet til pedagogikken og skolebyggets logistiske oppbygning.

I høringene har også det store flertallet av elever, personal, FAU, Samarbeids- og skolemiljøutvalg og Utdanningsforbundet påpekt at overgangen mellom barneskole og ungdomsskole må vektlegges. Rådmannen mener at det å skifte bygg ikke nødvendigvis er løsningen på dette, da det er endringene i skolehverdagen som først og fremst utgjør den store overgangen for elevene, og at et skifte i areal vil være nok.

Delte meninger

Rådmannens skolefaglige rådgiver, Norvald Bondhus, orienterte om prosessen så langt og nåværende status. Han opplyser at det i høringene kommer frem at personalet på Øye skule er delt i spørsmålet. Også ved Surnadal ungdomsskule har de mange spørsmål, men begge personalgruppene må være delaktige i den videre prosessen, mener Bondhus.

- Kompromiss blir ofte resultatet, i slike byggeprosesser må man av og til gi avkall på optimale løsninger. Men man må finne gode, pedagogiske bygningsmessige løsninger for alle brukerne av Øye skoleområde, fastslår Bondhus.

Kathrine Mauset (H) påpeker at skisseprosjektet ikke er mottatt med udelt positivitet fra brukerne.

- Alternativ D1 har mildt sagt fått lunken mottakelse fra de berørte. Jeg synes vi skal ta høringene alvorlig, særlig fra pedagogisk ekspertise, fastslår Mauset.

Mauset, i likhet med Nils Petter Tonning (Frp), Jon Nordvik (Ap), og leder i Hovedutvalg for oppvekst og Plan- og byggenemda Rakel Polden (Ap), uttrykte bekymring for pengebruken. Nordvik pekte på den økte kostnaden, som han mener vil fortsette å øke.

- Vi må tørre å si tallet 200 millioner, mener Nordvik.

- Vi politikere er bekymret for økonomien, og det er fristende å skyve det foran seg for å se om man får bedre råd, sier Polden.

Gjenbruk av bygningsmasse

Kathrine Mauset foreslo at det utredes et alternativ hvor eksisterende bygningsmasse gjenbrukes i størst mulig grad. Hun mener de tekniske bygningsbeskrivelsene ikke nødvendigvis krever riving, og at Gul- og Blåbygget derfor heller kan pusses opp. Slik kan brukernes høringsuttalelser om å beholde separate bygg for ungdomsskole og barneskole i større grad imøtekommes, mener Mauset.

Etter gruppemøter fremsatte Rakel Polden et lignende endringsforslag på vegne av Ap, Frp og MDG, hvor Plan- og byggenemnda får i oppdrag å hyre SINTEF Byggforsk til undersøkelser av eventuell gjenbruk av bygningsmasse. Endringsforslaget tar utgangspunkt i at det er kommet til ny teknologi siden de siste byggtekniske undersøkelsene ble gjennomført, samt i MDGs forslag om mer miljøvennlige og energieffektive tiltak.

Rådmann Knut Haugen understrekte nok en gang, som i mars, at kommunestyret foreløpig kun står ovenfor et vedtak om hvilket forprosjekt kommunen skal gå videre med hvis det skal bygges skole.

- Det er ikke nå vi bestemmer å bygge skole, sier Haugen.

Bondhus mener forprosjektfasen vil gjøre at man får løst opp i spørsmål og usikkerheter.

- I forprosjektfasen går man fra å tro og synes, til å vite. Da får man se på mulighetene som finnes, og gjør man det sammen med personalet, kan man fatte beslutning ut fra et bedre grunnlag, mener Bondhus.

Kommunestyret vedtok følgende:

1. Alternativ D1 blir lagt til grunn for utarbeiding av et forprosjekt for utbygging av Øye skoleområde. I dette arbeidet skal brukermedvirkning stå sentralt for å sikre gode og framtidsretta løsninger for alle elever og ansatte på Øye skoleområde. 

2. Som en del av et forprosjekt skal Plan- og byggenemnda kontakte SINTEF Byggforsk for å undersøke mulighetene for en ny vurdering av gjenbruk av gammel bygningsmasse.

3. Rådmannen blir bedt om å legge frem kalkyler som viser det økonomiske grunnlaget for investeringen (finansiering og driftsmessige konsekvenser) som en del av arbeidet med budsjett for 2017 og økonomiplan for 2017 – 2020.

På bildet ser vi kommunalsjef for oppvekst Astrid Mogstad Høivik og skolefaglig rådgiver Norvald Bondhus.