
Gir opp Nordpolen-ekspedisjonen
Rune Gjeldnes fra Surnadal og Cecilie Skog skulle bli de første som nådde Nordpolen sommers tid uten etterforsyninger. Men etter bare 13 dager har de to nå valgt å avbryte ekspedisjonen. "Det var ikke dette vi hadde håpet på da vi startet planleggingen for ett år siden, eller da vi stod ved starten for 13 dager siden, men nå da avgjørelsen er fattet så er vi ganske stolte over å ha kommet så langt som vi har gjort, og for å klare å ta den vanskelige avgjørelsen om å snu", skriver de to på bloggen fra ekspedisjonen.

Planen var at de to eventyrerne skulle bruke 55 dager på å nå Nordpolen fra Ward Hunt Island på nordspissen av Canada. Men slik gikk det altså ikke. I går, mandag, innså Gjeldnes og Skog etter strabasiøse dager at de måtte gi opp turen.
På bloggen skiver de blant annet:
Da vi startet fra Cape Discovery den 7. juni, så visste vi at vi kom til å bruke lang tid på de første 100 kilometerne. Vi har begge vært her før så vi var også klar over at det ville bli veldig strabasiøst, og at forholdene kom til bli av en slik karakter at vi kom til å bli satt på mange prøver. Når vi ser tilbake på det vi har vært igjennom så langt, så er det fantastisk at vi har kommet oss så langt som vi har gjort, men vi har på langt nær kommet så langt som vi hadde håpet på og planlagt med.
Det er ingen stor hemmelighet at isforholdene på Polhavet er vanskelige i sommerhalvåret, og det er nok sikkert derfor at det knapt er noen som har prøvd dette før oss. Siden vi var klar over at vi kunne få dårlige isforhold, var vi innom Kongsberg Satellite Services og gjorde en avtale med dem før vi dro. De skulle gi oss litt informasjon ”fra oven” i form av satellittbilder, slik at vi kunne få beskjed om hvor råkene var.
Tanken var at vi skulle bruke kanoene på råker som gikk i retningen nord-sør, og på den måten ta oss fram mer effektivt enn å gå på isen. Vi fikk se bilder av dette området fra tidligere år, og de viste at det var mange råker på Polhavet i sommerhalvåret. Det satellittbildene viser nå er så langt fra råker som man kan komme. Det er issørpe foran oss i mange hundre kilometer, og det ser ikke ut til at det skal endre seg nevneverdig med det første. Råkene uteblir.
Med den progresjonen vi har hatt den siste uka, der vi klarer å gjøre 8, 9 og kanskje 10 km på en lang arbeidsdag, så er dette bare halvparten av hva vi burde klare i denne fasen av turen. Selv om vi la på ytterligere to timer på arbeidsdagen, så ville vi maks klare å gjøre 12-13 km, men dette ville fortsatt være for lite.
Vi hadde på forhånd laget en ganske romslig og etter vår mening realistisk tidsplan, men den er sprengt for lenge siden. Hvis vi fortsetter nordover nå, så kan konsekvensen være at vi setter i gang en redningsaksjon midt ute på Polhavet om 4-5 uker, og det ønsker vi ikke. Vi hadde en avtale med en isbryter om å møte dem på 90 grader nord den 27. juli. Dette ser vi at det er umulig å klare å oppnå, og da ser vi ingen annen utvei enn å snu, og returnere til Canada og fastlandet.
Det var ikke dette vi hadde håpet på da vi startet planleggingen for ett år siden, eller da vi stod ved starten for 13 dager siden, men nå da avgjørelsen er fattet så er vi ganske stolte over å ha kommet så langt som vi har gjort, og for å klare å ta den vanskelige avgjørelsen om å snu.

.png)

