Gje seg med og gje

Den bibelteksten me skal ha for oss i dag, handlar om gode ord som får føter å gå på. Me skal stå og høyre lese frå Lukas 8:

I tiden som fulgte, reiste Jesus omkring og forkynte i byene og landsbyene og bar fram det gode budskapet om Guds rike.

De tolv var med ham, og noen kvinner som var blitt helbredet for onde ånder og sykdommer.

Det var Maria med tilnavnet Magdalena, som sju onde ånder hadde fart ut av, Johanna, som var gift med Kusa, en forvalter hos Herodes, og Susanna og mange andre.

Med det de eide, hjalp de Jesus og de tolv.

Det må ha vore litt av ein gjeng! Jesus sjølv, denne enkle tømmarmannssonen som seier noko om Guds rike – og som gjer Guds rike.

Med seg har han tolv disiplar. Avdanka fiskarar på omskolering. Skal tru dei får lært!

Og så fèr dei med damer – med mange damer. Blant anna Maria Magdalena som sju onde ånder hadde fare ut av, Johanns kjeringa til Kusa som arbeidde hos Herodes og ei Susanna utan nærare presentasjon.

For ein gjeng! Det kan vera Lukas har skrive såpass detaljert for å seie oss noko om at kan dei, så kan me!

Kvifor kan dei, avdanka fiskarar og nyhelbreda damer vera med Jesus? Kva er det som kvalifiserer, liksom?

Dei var med Jesus. Det var det dei gjorde. Der Jesus fòr, fòr fylgjet hans òg. Til byar og landsbyar fòr dei og bar fram det Lukas kallar for det gode budskapet om Guds rike.

Kunne dei – kvifor kan ikkje me? Me må gjerne tenkja over det: Har me nokon grunn til å halde oss heime?

Nokon seier at dei er uverdige. Men ser me kva Lukas skriv om gjengen rundt Jesus, ser me at slik kan me ikkje tenkja.

Men er me derimot for gode til å vera med? Er det å gå rundt med Guds rike der me fèr for liten jobb for oss, for dårleg kall, for lite ansett?

Det vil til at me tenkjer over det òg. Kva skal vel falsk beskjedenheit eller arroganse vera godt for?

Kvalifikasjonen går på å gje seg med der Jesus fèr.

Så vidt eg kjenner til, er han ikkje så nøye på kven han vankar i lag med. Ingen er for høgt oppe til å trenge å høyre den gode bodskapen om Guds rike. Og ingen langt nok nede til å vera håplaus, heller.

Ingen er for liten. Ingen er for stor.

Kvinnene i fylgjet får passet sitt påskrive av Lukas. Han er ikkje snau i beskrivelsen sin: Med alt dei eigde, hjalp dei Jesus og dei tolv.

Kva hadde Maria Magdalena, Johanna, Susanna og mange andre rehabiliterte å bidra med?

Fyrst og fremst var dei eit vitnesbyrd i seg sjølv: Guds rike fører helbredelse med seg. Dinest hadde vel også desse damene føter, hender, munn og gjerne hjarte med.

Har Guds rike ført helbredelse til meg og til mitt hus, kan vel like godt eg fortelja om det òg? Har Guds rike berørt mitt hjarte, kan vel andre òg ha godt av å oppleva det same? Er Guds rike noko for meg, må det gjerne vera noko for andre òg?

Me gjer så mykje for at folk skal bli enige med oss, kva angår bygging eller nedlegging av skular, politisk tilhøyrlegheit, miljøvern eller facebooksider.

Det kan vera dagen i dag skal vera ein spore for oss til å sjå kva me har å bidra med i Guds rike. Damene tente Jesus og dei tolv med alt dei hadde. Kor mykje har vel ikkje me? – Me har pengar. Me har omgangskrets. Me har tilhøyrlegheit i kyrkja. Me har alt som trengs for å vera Guds rike på jorda – så er det berre me er det, me òg.

Forbøn:

Herre, me takkar deg for alt du har gjeve oss. Vis oss ressursane våre, så me kan tene deg og kvarandre med det me har. Takk for at du kan bruke oss – lær oss å venja oss til å bli brukt for kvarandre og for ditt rike.

Velkomstkomité på sletta nedom Skarheim!
  Både meldalingar og Rindalingar tok seg ein tur opp på Mjukinn

Nedafor tek vi med programmet for gudstenesta også!

Preludium.Inngangsbønn v/klokker.

Fagert er landet du oss gav, Herre, vår Gud og vår Fader! Fagert det stig av blåe hav, soli ho sprett og ho glader, signar vårt land i nord og sud; såleis di åsyn lyser, Gud, over vårt Noreg i nåde.

Likjest vårt folk i mager jord skjelvande blomen på bøen, står utan livd i vind frå nord tett innmed kanten av snøen. Herre, du ser med miskunn ned, folket vårt gjev du livd og fred, er oss så kjærleg ein Fader.

Her ned i grunnen sveitten rann trufast åt fedrane våre. Her dei sin heim og hugnad fann, dogga med smil og med tåre. Her har det flødt ei såkornflod varm av vårt beste hjarteblod, her har me grorbotn å veksa.

Tidi ho renn som elv mot os, fort skifter sumar med vetter. Fader, ver alltid Noregs los radt til dei seinaste ætter! Herre, vår Gud, vårt Noregs Gud, varda vårt land frå fjell til flud, lær oss å gå dine vegar!

Signa då, Gud, vårt folk og land, signa vårt strev og vår møde, signa kvar ærleg arbeidshand, signa vår åker med grøde! Gud, utan deg den vesle urt veiknar og visnar, bleiknar bort, ver du oss ljoset og livet!

Liturg: La oss høre Herrens ord.

Menighet reiser seg og synger: Gud være lovet! Halleluja, halleluja, halleluja.

Vi hører lest Jesaia 49, 13-16.

Takk, gode Gud, for alle ting, først for bror Sol, så lys og fin. Han vekker oss hvert morgengry og er ditt tegn for oss i sky.

Omkved:Halleluja, halleluja. Takk for alle dine under.

Du tenner lys hver stjernenatt, gir søster Måne hennes prakt. Du sender ut bror Vind, så yr, han drar omkring til tåken flyr. Omkved

Syng, søster Vann, fra kilden dyp, bred ut ditt store hav i fryd. Nå kaster regnet sølv på alt, og jorden jubler der det falt.

Strål opp, bror Ild, og takk den Gud som skapte lyset på sitt bud. Gi kullet glød og lampen skinn, varm oss, bror Ild, ved flammen din.

Takk, gode Gud, for moder Jord, hun gjør oss ett med alt som gror. Hun bærer trær og blomster frem og smykker by og land med dem.

Takk, Gud, for dem som elsker deg, for dem som går på fredens vei, for dem som gav oss kjærlighet, for dem som ser din herlighet.

Takk, gode Gud, for søster Død, den siste hjelper i vår nød. Hun kjører vognen stille frem når det er kveld og vi skal hjem.

Syng, dag og natt! Syng, hav og jord! Vi priser Gud i samstemt kor: Du er så rik! Du ser oss nå, du bøyer deg mot alle små.

Preken over Luk 8,1-3.

(Sjå ovafor)
 

Guds Sønn steg ned å tjene og gav for oss seg hen. Da falt et frø i jorden til evig liv igjen.

Det største her i verden er ikke kløkt og makt, men Herren glad å tjene i kjærlighetens drakt.

Det høyeste i verden er ikke ørneflukt, men med sitt hjertes vinge å dekke andre smukt.

Og der er livets lykke, Guds himmel i det små. Å miste er å finne, å gi - det er å få!

Å tjene er å herske, å tjene er å så den åker som skal gulne mot evighetens blå.

Når verdens underverker må smuldre hen og dø, da skal vi se at livet lå gjemt i dette frø.

For kjærligheten varer, for kjærlighet er Gud. Så strø mens våren driver, ditt liv for andre ut!

Trosbekjennelse, alle:

Jeg tror på Gud Fader, den allmektige,

himmelens og jordens skaper.

Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus,
korsfestet, død og begravet, fór ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag, fór opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.

Jeg tror på Den Hellige Ånd, en hellig, allmenn kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv. Amen.

Takkoffer til Skarheim.

Forbønn og Herrens bønn.

Alle

Fader vår, du som er i himmelen!
La ditt navn holdes hellig.
La ditt rike komme.
La din vilje skje på jorden som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød.
Forlat oss vår skyld,
som vi òg forlater våre skyldnere.
Led oss ikke inn i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt,
og makten og æren i evighet.
Amen.

NoS 299 Nå la oss takke Gud

Nå la oss takke Gud med hjerte, munn og hender, som overflødig godt så uforskyldt oss sender, som helt fra moders liv på oss har nådig tenkt og alt hva tjenlig er, så rikelig oss skjenkt.

Takkekollekt for Ordet, velsignelse og utsendelse.