God morgen på feittirsdag
I dag er det Mattismesse til minne om apostelen og evangelisten Matteus. Det er også Feittirsdag - siste dag før fasten, da man etter skikken spiste sju ganger (sjumålsdagen). I dag har Mattias, Mattis og Mats namnedag.
Mattias, Mattis og Mats er alle varianter av det hebraiske navnet Matteus (Herrens gave).
Feittirsdag fulgte etter blåmandag og var den siste dagen med rikelig mat før den 40 dager lange fasten satte inn. Dagen ble også kalt kvitetirsdag eller sju-målsdagen. Hos oss blir dagen mange steder fortsatt forbundet med salt kjøtt og kålrabistappe til middag. Feittirsdag ble enkelte steder også kalt kvitetirsdag, fordi man spiste hvit mat, altså melke- og melmat, bl.a. boller, som en overgang til den magre kosten i fasten. Danskene kaller dagen Hvide Tirsdag. Ved å klikke på word-fila nederst kan du lese alt om Feittirsdag.

24. februar - Mattiasmesse om våren.
24. februar ble det holdt Mattismesse til minne om apostelen og evangelisten Matteus. I skuddår var det imidlertid Laupårsmesse. Da ble Mattismesse forskjøvet til 25. februar. Den offisielle katolske minnedagen for Matteus er i dag 21. september. Den hellige Matteus ble født i Galilea tidlig i det første århundre. Han skal ha vært toller (skatteoppkrever) i romernes tjeneste og ble derfor sett på som landsforræder av jødene. Ved å klikke på word-fila nederst kan du lese alt om Mattismesse om våren.
Lokalt er også 24. februar en stor merkedag. I dag lokker Mattias barna ut av stua og ut i det fri; for nå er det ikke kaldt. Om denne dagen heter det slik: Mattis bryt is, og er det ikke is, så gjør han is. Videre blir det sagt at reven (den luringen) ikke våger seg ut på isen dene dagen. Folk mente at nå gikk telen opp av jorda, og vatnet skal ikke fryse mer. Slik som veret er denne dagen, blir våren eller som veret er denne dagen, skal det være i 40 netter.
Dagen ble også kalla Laupårsmesse, fordi den 24. ble rekna to ganger i skuddår. Laupår, sa mange. I slike år kom Mattismesse på 25. februar og dagen ble kalt Laupårsmesse.
På dette viset kunne denne dagen komme på to ulike dager. Derfor hadde primstavmerket gjerne en dobbelkross til merke. De riktig fine stavene hadde gjerne to kors i en fane. Ellers er primstavmerka for denne dagen svært variable. Det kunne være to flagg, eller grein med knopper.
Skuddårsdagen ble ellers rekna som en uheldig dag. Det kunne lett bli tørkeår, eller regnfullt. Spesielt om tallet 7 var i årstallet. I uåret 1777 smelta ikke snøen før i juli, og da var det for seint å så.
24. februar er merkedag for sommeren. Var det sol og vind, skulle det bli 40 regndager eller mer i tida mellom Gamle Urban (25. mai) og Symphorianus (28. august, med mest bnedbør i juni og juli.
Katolsk er dagen til minne om den hellige Ethelbert av Kent (~560-616). Han kan du lese alt om her.
Mange værmerke er knyttet til dagen i dag. Kanskje er det lurt å sjekke yr.no? Det er spådd noe kaldere og snø, men fortsatt vil det være forholdsvis mildt.
Vi trenger et ord på vegen også i dag, denne gangen fra fra Arnulf Øverland.
Angsten inne i ditt bryst er en undertvunget lyst!
| FEITTIRSDAG.doc |
| MATTISMESSE.doc |

.png)

