Gøttj med Halloween-besøk

De tre som kom innom Trollheimsporten i går kveld var Jo Kim Bolme Evjen (fra venstre over), John Ole Ræder Berset og Ragna Bolme Evjen. De spurte om knask eller knepp og stilte velvillig opp for fotografen. Et riktig trivelig besøk. Sjå også bildene under - klikk på dem og sjå  dem større:

Fleire kom det ikke - de har kanskje nok godteri og penger nok til må kjøpe sjøl. I alle fall hørte jeg om en gjeng i går kveld som avslutta turen lenge før planlagt, da de syntes korga var full nok og frykta for å få vondt i magen. Slik kan det også gå i vårt overflodssamfunn. Og for å  ha det heilt klar - det er i dag det er Halloween og natta til 1. november (i morgen).

Da kan det være litt på sin plass å minne om samholdsnatta - og ta deg gjerne tid til en liten historietime - kanskje havner vi i Mexico?
Ser vi bort fra den amerikanske versjonen, viser Halloween hvordan kulturer utvikler seg gjennom symbolske markeringer for solidaritet. Varianter av Halloween feires over heile verden. Namnet stammer fra 1500-tallet og er en skotsk forkortelse  for All-Hallows-Eve - det vil si allehelgensdag, den katolske minnefester for helgener og martyrer. Den amerikanske ideen om Halloween, som har dominert den vestlige kulturkrets på 1900-tallet, er det mange som ikke liker og ikke ønsker.

Og det er Donald Duck-versjonen av Halloween vi i Norge har importert, om du liker det eller ikke. Den går tilbake til 1800-tallet og kommer fra irske immigranter, som brakte med seg ulike tradisjoner til USA. Den kjente gresskarhodeskallen - slik Inga Dalsegg skjærer den så flott ut (opprinnelig var den skåret ut i kålrot) - eller "Jack O'LKantern" som den kalles, er basert på en irsk vandrehistorie. Den har opphav i irenes versjon av allehelgensdag, det vil si den 1. november, som ble innført i år 610 av pave Bonifasius IV. Kort fortalt fikk han lov til å gjøre om det hedenske romerske tempelet for alle guder, Pantheon, til en kirke og flytta 28 vognlass med martyrknokler fra katakombene til tempelet og viet kirka med namnet "Sta Maria ad Martyres". Men allehelgensdag slutta etter hvert å være helligdag - i 1770 skjedde det i Norge. Samtidig var dagen både før og seinere en merkedag for vær og jakt.

Feiringa av Halloween varierer etter hvor vi befinner oss i verden. I den amerikanske feiringa er det en sterk dødsymbolikk med hodeskaller og hoggtenner. De er trolig lånt fra Mexico, der feiringa av alle sjelers dag går under namnet "Dia de los muertos" ("de dødes natt"). Arkeologiske funn tyder på ei opptil 3000 år gammel forhistorie som går fra mayaer til nuhaer (før de brutale spanske conquestadorene inntok Mexico i 1521 og Peru i 1532). Til tross for de makabre kostymene, er feiringa i Mexico en fargerik familiesammenkomst. Mye av markeringa går ut på å normalisere forholdet til døden.

Derfor blir det nok litt for enkelt å skylde på amerikanerne for at vi importerer det verste ved deres feiring av dagen. Norske feiringer kan faktisk sees som et historisk bukk til norrøn mytologi. Fram til kristendommen ble innført med vold og makt her i landet rundt år 1000, delte kelterne og norrøne folkegrupper tilslutningen til hedendom - altså trosforestillinger og åndelige praksiser fra førkristen tid - og hadde mye til felles på grunn av den hyppige kontakten dem i mellom i vikingtida.

Det var litt om bakgrunnen for Halloween til orientering og læring.