Gråtass og Pjusken på tur

Opprettet: 3. sep. 2007
Jeg og storesøster Anne har vært på hytta i helga, sammen med hennes to katter; Gråtass og Pjusken. Gråtass er en erfaren turgåer, han har vært med på hytta mye før, mens Pjusken er en ung liten pusefrøken som aldri har gått på hytta tidligere. Skriver Inga Dalsegg til Trollheimsporten.

Det å gå på tur med katt kan by på en del uvante utfordringer, matmor Anne og Gråtass utgjorde fortroppen, mens tante Inga og Pjusken kom etter, i varierende tempo.


Siden Pjusken hittil i livet har vært innekatt hadde hun litt problemer med å forstå helgens opplegg. I begynnelsen var hun livredd og nektet å gå på den ekle våte bakken, hun tok sats og hoppet elegant direkte opp på matmor Annes sekk, og der lå hun og hadde full oversikt.

 

Etter en liten stund ble nysgjerrigheten for stor, og hun ville gå selv, det var da tante Ingas turgåingstalent ble satt på prøve. For det første var vi to litt uenig om retningen vi skulle gå i, jeg ville gå etter stien, mens pjusken ville gå i alle retninger der hun hørte eller så noe interessant.


Tempoet gikk fra 0 til 100 på 2 sekunder, fra å bråstoppe for å vaske potene etter å ha tråkket i et myrhull til hektisk jakt av en sommerfugl gjennom et kjerr med dvergbjørk og opp i en furu…i totalt feil retning naturligvis. Vi gikk oss på noen ryper, dette vakte også stor interesse hos pusefrøkenen, mens herremannen Gråtass bare vandret i jevnt tempo langs stien sammen med matmor Anne, hang tante Inga på slep gjennom alle kratt, kjerr, og gjørmete myrhull, det ble noen omveier. ..

Da vi kom til den største bekken vi må krysse demonstrerte Gråtass elegant at han ikke har vannskrekk, han hoppet uti, og kom seg fint over, store bekker ble for mye for Pjusken, hun stilte seg opp og mjauet og skrek, helt til hun fikk sitte på sekken og bli båret over.

På kjøreturen opp og ned Romundstadbygda vakte vi litt oppmerksomhet blant enkelte forbipasserende, da de søte små pusene foretrekker å ha god utsikt når de kjører bil