Hastverk og usikkerhet i kommunereformen

Flere spørsmål enn svar

På sonderingsmøtet i januar fremsatte Rindal et tydelig ønske om at hvis sammenslåing av Surnadal, Rindal og Halsa skal bli en realitet, må det skje under forutsetning at de samlet går til Trøndelag. I fellesskap har kommunene tidligere bestemt at hvis én sier nei, vil avgjørelsen gjelde for alle tre. Blir dette tilfelle står Surnadal ovenfor nullalternativet. Kommunestyret vedtok avslutningsvis å slutte seg til intensjonen om framtidig fylkestilhørighet til Trøndelag for sammenslåingsalternativet Surnadal, Rindal og Halsa - men ikke uten en skikkelig debattrunde.

Sondre Ormset (Sp) mener temaet om sammenslåing og fylkestilhørighet fordrer samarbeid hvis det skal forhandles om saken.

- Jeg synes det er spesielt at rindalingene får diktere om vi skal til Trøndelag.

Ormset melder at han i prinsippet ikke er skeptisk til å gå til Trøndelag, men at han er skeptisk til at avgjørelsen tas på dette tidspunkt. Han fikk støtte i partikollega Bernt Venås, som mener at han ikke er alene, heller ikke i Rindal, om å være tvilende til å slå sammen de tre kommunene under kravet om å gå til Trøndelag.

Ordfører Lilly Gunn Nyheim (Ap) mener Rindal er i sin fulle rett til å se det fra sitt ståsted. Nyheim presiserte at Rindal ikke har krevd noe som helst, men mener at de snarere har strukket seg langt for å få med Halsa i forhandlingene.

- Vi kan godt si nei, men da gjenstår vi med nullalternativet, noe jeg ikke tilrår, sa Nyheim.

Hun mener viktige forhandlingsmuligheter forsvinner hvis Surnadal sier nei nå, og fastslår at presset på kommunestyrene om å samles om et vedtak innen meget kort tid ikke bare gjelder Surnadal.

Veien videre er nemlig spekket med inngåelse av intensjonsavtale og møter, både innad i kommunen, med andre kommuner, trøndere, innbyggere, og folkeavstemning.

Ove Magne Aasen (H) er frustrert over mangelen på informasjon, både ovenfor politikerne og innbyggerne.

- At folkemøtet er lagt til etter intensjonsavtalen er useriøst, og det foreligger lite informasjon som må ligge til grunn for å kunne foreta en avstemming.

Gunhild Bøklep Bøe (Sp) var en av mange som uttrykte følelsen av hastverk i prosessen:

- Vi kan ikke basere vedtak på synsing, derfor kan vi heller ikke ha det travelt.

Bøklep Bøe la derfor frem forslag om at folkemøter i grendene, som tidligere var tatt av fremdriftsplanen, kommer tilbake på planen med hensikt å forankre involvering og engasjement i folket. Forslaget ble vedtatt mot tre stemmer.

Uante konsekvenser

Ida Andrine Heggset (Ap) mener det er vanskelig å avgjøre noe uten å vite konsekvensene. Bernt Venås (Sp) advarte også mot å kaste seg hals over hode inn i noe man ikke vet rekkevidden av, og pekte på konsekvensene overflytting til Trøndelag vil ha for både fjord- og veiprosjekter som er startet i Møre og Romsdal, samt den videregående skolen.

- Jeg er skeptisk til at vi skal binde oss til masta på dette her.

Aldersgrense på medbestemmelsesrett

Høyres Kathrine Mauset la frem endringsforslag på vegne av sitt parti om at det bør være 18 års aldersgrense, med andre ord et krav om myndighet, for å stemme. Høyres forslag fikk støtte fra flere i Sp, deriblant Sondre Ormset og Bergsvein Brøske, mens flere i Ap, blant andre Audun Moen Skei, og Nils Petter Tonning i Frp, mener man ikke må undervurdere 16-åringene og dermed hindre politisk engasjement hos de unge. Høyres forslag falt mot ni stemmer.